LEDER

Forsvaret ved en politisk skillevei:

Mer selvstendighet har en pris

Alliansefrihet er ikke noe realpolitisk alternativ for Norge. Samtidig må vi ta større ansvar for vår egen sikkerhet og selvstendighet. Det innebærer at utgiftene til forsvaret må økes.

NYE SIGNALER: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen holder sin årlige tale i Oslo Militære Samfund mandag kveld. Foto: FREDRIK HAGEN / NTB scanpix
NYE SIGNALER: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen holder sin årlige tale i Oslo Militære Samfund mandag kveld. Foto: FREDRIK HAGEN / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

I tiår etter tiår var forsvaret et bakrom i politikken. Det var et område for de innvidde og betrodde, og den offentlige debatten var som regel beskjeden, ofte uønsket. Nå trenger forsvars- og sikkerhetspolitikken seg oppover på dagsorden. Det er særlig to grunner til det: Den sikkerhetspolitiske situasjonen er langt mer utrygg og kompleks enn før, og kostnadene til et moderne forsvar stiger sterkt. Politikerne blir tvunget til vanskelige valg og prioriteringer.

Et godt eksempel på dette er den tale forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen holdt i Oslo Militære Samfund tidligere denne uka. Der sa han at den nåværende forsvarsplanen («minimumsforsvaret») ikke lenger er et minimum. Det er for lite til at forsvaret over tid kan klare sine forpliktelser nasjonalt og internasjonalt. Forsvarssjefen mener at både marinens og hærens utholdenhet og evne til tilstedeværelse ikke er god nok. Bakgrunnen er endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet og nye forventninger til Norge i Nato. Norge må bruke mer penger på forsvaret.

Dette er i tråd med hva forsvarssjefens kritikere lenge har hevdet. De mener Haakon Bruun-Hanssen har utvist for stor politisk lydighet, og vært for uklar om de store manglene som preger forsvarets struktur og kapasiteter. Nå har admiralen gått i en mer offensiv posisjon. Mange vil mene det er nødvendig, ikke minst fordi utfordringene for Norge er betydelige. Det henger bl.a. sammen med det som kan kalles det forsvarspolitiske triangel: 1) Norge er en småstat med et stort land- og sjøområde, 2) utviklingen av militær teknologi har et stadig raskere taktskifte og 3) det er en særegen og kraftig prisutvikling på militært materiell. På godt norsk: Det blir stadig mer krevende og kostbart for en småstat å holde seg med et moderne og effektivt forsvar.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer