Mer solidaritet med kapitalistene!

Norge styres av en marxistisk mentalitet. Langt inn i Høyre.

KAPITALISMEN: For de fleste lyder det nesten sinnsykt at både arbeidere og resten av samfunnetmå stå solidarisk med eierne. Men det burde si seg selv.I Norge liker vi å si at vi er gode på lagspill. Dugnadsånden er liksom typisk norsk. Spleiselaget er idealmodellen for all norsk virksomhet. Men dette er mest retorikk, for i et spleiselag blir alle respektert for det de bidrar med. I Norge er det svært lite respekt for dem som kommer med kapitalen.Det er ikke å ta for sterkt i å påstå at Norge styres av en marxistisk mentalitet, langt inn i Høyre.

MANGE LIKER å si at Norge er et privatkapitalistisk samfunn. Men Unionsaken viser at det neppe er noen god beskrivelse. Før valget i fjor gikk så godt som alle politikere og offentlige synsere inn for at Norske Skog skulle stoppes i sitt forsøk på å legge ned Union i Skien. Kravet var at Union skulle fortsette som før av hensyn til 380 ansatte. Det ble kalt «å ta samfunnsansvar». Vi vet i dag hvor feil premissene for diskusjonen var: I dag har 377 av de 380 som mistet jobben, fått seg ny jobb. Det var ikke riktig at de var avhengige av Union. Det var ikke riktig at de ikke kunne brukes til noe annet. Det var ikke riktig at Union måtte opprettholdes av hensyn til dem.I fjor godtok offentligheten ikke at Norske Skog omorganiserte sin virksomhet slik at hver del ble bærekraftig, enda dette er et honnørord i resten av samfunnet. Et sosialdemokratisk kompromiss ble inngått: Union ble nedlagt, men mannen som foreslo det, konsernsjef Jan Oksum, fikk sparken.

SAKENS KJERNE var at Norske Skog eier en hel rekke papirbedrifter over hele verden. Union var dårligst i klassen; konkurransen tetnet til internasjonalt; og samtidig falt etterspørselen etter avispapir fordi folk leser stadig færre aviser. Oksums mange motstandere godtok ikke at konsernledelsen også har et ansvar for alle de andre bedriftene til Norske Skog. I et internasjonalt konsern er ledelsens samfunnsansvar internasjonalt, og ikke lokalt! Oksum fortalte at de andre papirfabrikkene i konsernet ikke gikk for full maskin. De kunne lett ta over produksjonen i Skien, slik at samlet produksjon ble like stor som før, men 200 millioner kroner billigere.Norske Skogs oppgave er å produsere papir for samfunnet, ikke å være sosialkontor. At Oksum ville produsere papir mer effektivt, er nettopp å ta «samfunnsansvar». Den brutale sannhet er at eierne tok drittjobben med å omstille 380 personer i Skien til mer samfunnsgavnlig arbeid. Oksum & Co viste virkelig samfunnsansvar ved at de orket å stå imot all kjeften fra kortsiktige popularitetsjegere. Fordi de tok denne belastningen, gjorde de seg også fortjent til overskuddet. Slik drives et privatkapitalistisk samfunn fremover.

DE SOM KRITISERER Oksum, ser ikke ut til å ha forstått hvorfor Sovjet-Unionen kollapset. Hovedårsaken var at i Sovjet brydde man seg ikke om hvorvidt bedriftene var lønnsomme. Man skulle vise «samfunnsansvar» og beholde folk i jobb uansett! Akkurat slik de fleste mente om Union. I Sovjet var det ingen ledelse som la ned de delene av virksomheten som ble utført mye bedre andre steder. De hadde ingen Oksum. Derfor brøt systemet til slutt sammen. Ingen tok det viktige langsiktige samfunnsansvaret: Å få en skikkelig avkastning på kapitalen. Det er dette som er kapitalistenes samfunnsoppgave. Overfladisk sett kan det se ut til at den brutale saneringen bare tjener kapitalistene selv. Men så enkelt er det ikke. Mer kapital bak arbeidstagerne gjør dem mer effektive. Derfor kan de betales en høyere lønn. I et samfunn som bygger på konkurranse om arbeidskraften, vil de også få det. Dette er en viktig forklaring på at norske lønninger er så høye i globalt og historisk perspektiv.

HELT SIDEN Spinning Jenny begynte å gå rundt i tekstilindustrien i England, har bakstreverske personer skreket opp om at det er et samfunnsansvar å hindre utvikling. Men det er selvsagt omvendt. Årsaken til at vi har den levestandard vi har i dag, er ikke oljen, men at vi har latt folk bli utkonkurrert og oppsagt! Derfor er vi blitt så effektive at vi kan leve et enormt mye bedre liv enn våre oldeforeldre kunne. Og et mye bedre liv enn folk kan i restene av det gamle Sovjet. Det er nemlig ikke slik at de fleste mennesker må fortsette å spinne på samme måte som før. Eller at de ikke kan gjøre noe annet enn å lage papir på samme måte. I Unions tilfelle er dette ikke noen tom påstand. Vi vet i dag at det er sant.I spleiselaget som en moderne bedrift er, må alle interessenter få rimelig tilbake fra bedriften i forhold til hva de putter inn. At det er slik, er lett å se hvis leverandørene ikke får betalt, hvis de ansatte ikke får lønn, eller det offentlige ikke får skatt. Men hva hvis kapitalistene ikke får profitt? Prinsipielt er det selvsagt like galt, for vi snakker om frivillig samarbeid. Når noen parter over tid tar ut så mye at andre ikke får noe, bryter samarbeidet sammen. Man kan si at det er et utslag av maktmisbruk eller av mangel på solidaritet.

I ET FRITT SAMFUNN må også de som bidrar med kapital, få noe tilbake. Mange har lest Marx, men de fleste har ikke forstått at hans teori hviler på et etisk fundament om at kapitalen ikke bør få noen belønning overhodet. Kapitaleieren kan få kompensasjon for slitasjen (f.eks. på maskinene) sier Marx. Men hver krone utover det, er per definisjon utbytting av arbeiderne. All marxistisk tankegang bygger på grunnsetningen at kapitalen skal diskrimineres i spleiselaget. Dessverre kan det se ut til at norsk debatt domineres av folk med et marxistisk verdisyn. I norsk offentlighet kan man hylle solidariteten samtidig som man klart gir uttrykk for at det fins én dugnadsdeltager som man ikke skal være solidarisk med, kapitaleierne. Men hva slags spleiselag er det, når noen bidragsytere holdes utenfor ved matfatet?

NÅR NORSKE SKOG ikke engang fikk bankrente på sin investering i Skien, burde de andre som var interessert i å holde bedriften i gang, spurt seg: Hva kan vi gjøre for at de også skal få en belønning som tilsvarer det de kan få i andre markeder - akkurat som vi? Unions øvrige interessenter var i stedet opptatt av at eierne skulle bidra til deres behovstilfredsstillelse. Men solidaritet må gjelde alle i et fellesskap. Null utbytte er utbytting av eierne. Var det noen som snakket om grådighet? Å vise samfunnsansvar vil si å sørge for at ingen går fra spleiselaget som du har ansvar for, med følelsen av at det ville vært bedre å gå i et annet selskap. Dette er et utdrag fra en lengre artikkel som trykkes i den nye utgaven av tidsskriftet Minerva.