BALLSAL: En liten Robbie Williams i store Telenor Arena tirsdag kveld. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
BALLSAL: En liten Robbie Williams i store Telenor Arena tirsdag kveld. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

Mer staffasje enn innhold fra Swingin' Robbie

Robbie Williams (40) på langdryg nostalgitrip i Telenor Arena.

KONSERT: Det kan ha vært sånn Frank Sinatra og Dean Martin og resten av The Rat Pack ville gjort det om de hadde levd i dag, men jeg tror uansett at det musikalske utbyttet hadde vært større enn staffasjen.

Med Robbie Williams er det motsatt. Og han er defintivt ingen Sinatra.

Musikalsk uinteressant Det imponerende scenerigget i Telenor Arena i Bærum tirsdag kveld klarer ikke å dekke over det lite interessante musikalske innholdet i britens nostalgitrip med utgangspunkt i fjorårets album «Swings Both Ways» og forløperen «Swing When Your Winning» fra 2003.

Ikke at han tidvis synger surt, heller.

Entertainer Robert Peter Williams' devise er riktignok «Let Me Entertain You», og han mener alvor når han entrer den store scenen i kjole og hvitt foran et enormt rigg med trapper, som hentet fra den fineste ballsal, med et tilnærmet storband plassert i flere av etasjene og med et visuelt bakteppe av lysekroner og flakkende bilder.

«God keveld», sier han dessuten - og scorer poeng umiddelbart.

Etter pause (er ikke det også en gamlisgreie?) får scenen et cruise-preg, men samme musikalske innpakning.

Gamle slagere Stoke-on-Trents store sønn har ubestridte kvaliteter som låtskriver sammen med Guy Chambers, som er med både som musiker og ellers på framskutt plass, og leverer et show proppfullt med gamle slagere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Åpningsmusikken kunne vært fra en film, og snart er vi hensatt til en musikalliknende setting - og dessuten barbershop (eller close harmony singing), som Robbie kaller det.

Det er i hvert fall alt annet enn en popkonsert!

Feelgood Den overdådige scenografien får konserten til å framstå som iscenesettelsen av en drøm fra forgangne tider, der mennene steppet og kvinnene var kokette og danset i korte frynsekjoler.

Midt oppi dette ser Robbie ut til å kose seg, og han har en fin evne til å skape feelgood i møte med publikum.

Toril fra Troms vil nok huske konserten lenger enn de fleste, siden hun blir dratt opp fra VIP-området og sier ja til å bli Robbies «showbizkone». De blir viet av en prest (Guy Chambers) og kysser tett - og bildet smøres opp på storskjermen på ei tabloidforside. Fiffig.

De 20 barna som sang «High Hopes» med Robbie vil også huske det en stund.

Autografskrivingen kunne han derimot droppet, det er grenser for hvor morsomt det er når han spør for femte gang hvordan Gina staves på norsk.

Og «Angels», da
Han hadde også gjort lurt i å spe på med noen Robbie-sanger som faktisk låter slik de huskes. Nå blir for eksempel «Supreme» og «Millennium» halvveis ødelagt av at også de kles på swingdrakta som (for)følger oss hele kvelden.

Sånn sett framstår konserten som en to timer lang reise mot uunngåelige «Angels» helt på tampen.

«Puttin? On The Ritz» har sin sjarm, men «Minnie The Moocher» ble tross alt spikret av Cab Calloway i «The Blues Brothers»-filmen!

ELEGANT: Robbie Williams var pen i tøyet, men det musikalske utbyttet i Telenor Arena var ikke det helt store. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
ELEGANT: Robbie Williams var pen i tøyet, men det musikalske utbyttet i Telenor Arena var ikke det helt store. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet Vis mer

Og «Mr. Bojangles»?  Ingen slår Sammy Davis Jr.

For stort De gjør seg alle i et passe stort ballroom. Telenor Arena blir i største laget, til tross for at scenen er konstruert sånn at Robbie kan bevege seg ut blant publikum.

Men ærlig talt, er ikke Robbie litt for ung til å henfalle så totalt til denne gamle musikken? Han er 40, men oppfører seg som om han er 70.  Det hele blir komplett når pappa Pete Williams kommer inn og synger duett med sønnen.

Gir av seg sjøl Robbie forteller også om dattera Theodora Rose (20 md.) og at han og kona venter barn nummer to.

Han gir av seg sjøl, det skal sies.

Likevel føles dette litt som feil sted, feil tid.

Jeg foretrekker den arrogante Pop-Robbie, tross alt.