Trondheim, 20080415. Styreleder Jørn Rattsø i Enova. Tirsdag morgen møttes han og resten av styret for blant annet å drøfte samarbeidsproblemene som har oppstått i selskapet i forbindelse med påstandene om mobbing fra selskapets tidligere leder. Etter møtet var det en meget lite snakkesalig leder som møtte pressen ... 

Foto: Tom E. Østhuus / Dagbladet.
Trondheim, 20080415. Styreleder Jørn Rattsø i Enova. Tirsdag morgen møttes han og resten av styret for blant annet å drøfte samarbeidsproblemene som har oppstått i selskapet i forbindelse med påstandene om mobbing fra selskapets tidligere leder. Etter møtet var det en meget lite snakkesalig leder som møtte pressen ... Foto: Tom E. Østhuus / Dagbladet.Vis mer

Mer tillit er svaret

Omstillingen trenger ikke være vond.

Meninger

Etter å ha levd i sus og dus i noen tiår, er alvoret nådd Norge. Og verre skal det bli.

Skal vi tro produktivitetskommisjonsleder og økonomiprofessor Jørn Rattsø, må skatten opp i 65 prosent i 2060, om vi ikke tar drastiske grep. Problemet er den lave produktiviteten vi har hatt siden 2005.

La det være sagt. Framskrivninger femti år fram i tid er mer gjetning enn vitenskap. Det er likevel grunn til å ta advarslene og rådene fra kommisjonen på det største alvor.

Oljeeventyret har gjort det mulig for offentlig sektor å vokse mer enn ønskelig, samtidig som det har utarmet andre næringer. Her er det bare å brette opp ermene.

Noen av endringene vil bli vonde. Omstilling koster og kutt i landbruks- og distriktssubsidier er politisk upopulære. Når budsjettdisiplinen når offentlig sektor vil flere miste jobben, i et allerede vanskelig arbeidsmarked. Men ikke alle endringene trenger å svi.

Digitaliseringen kan gi en enorm produktivitetsgevinst, samtidig som det frigjør tid til morsommere arbeidsoppgaver og bedre tjenester. Selvangivelsen er her et eksempel til etterfølgelse.

En mer tillitsbasert politisk styring kan ha samme virkning. På Akademikernes inntektspolitiske konferanse var det flere som snakket om Norge som en tilsynsnasjon, et land hekta på kontroll og revisjon. «Alle» er nå enige om at vi må ha mindre detaljstyring og mindre perfeksjon i offentlig sektor.

Det innebærer ikke nødvendigvis å gi opp kontroll, men å gi opp illusjonen av den. Å gi fagfolk mer tillit og autonomi, innebærer riktig nok å tillate mer forskjellsbehandling og flere feil fra NAV-ansatte, lærere og leger.

Men gevinsten kan være bedre styring, siden færre mål betyr klare prioriteringer. Det vil også gi nødvendige innsparinger, mer givende arbeidsoppgaver og i sum bedre tjenester for brukerne.

Et tredje område som skriker etter endring er offentlige anbud. Alle taper på de detaljerte og byråkratiske anbudene i offentlig sektor.

Mer innovative og problemdrevne anbud, hvor de konkrete løsningene blir overlatt til dem som leverer tjenesten, vil redusere papirmølla, slippe til flere aktører og gjøre både offentlig og privat sektor bedre og mer innovativ.

I jakten på produktiviteten må vi likevel ikke glemme at produktivitet ikke er alt. For eksempel frigjør arbeidsintensive og lavproduktive sektorer, som barnehage og eldreomsorg, høykompetent arbeidskraft i andre sektorer. Produktivitet uten sysselsetting er en farlig vei å gå.