Mer utdanning til flere

UTDANNING: Ronald Bradals innlegg i Dagbladet 30. oktober mot at flere skal få mulighet til å studere på universiteter og høgskoler, representerer en konservativ motstand mot en lang historisk kamp for å gi flere mulighet til utdanning. Det er åpenbart at artium var mye mer verdt den gang ti prosent gikk på gymnaset. For ikke å snakke om verdien av en realskoleeksamen, den gang folk flest ikke gikk lenger enn sju år på skolen. Når flere oppnår en grad, synker statusen. Slik vil det også bli når vi i fremtiden satser mer på forskning. Når flere tar doktorgrad, synker gradens relative status.Denne samfunnsutviklingen har fratatt utdanningsgruppene den makt og prestisje de før hadde i kraft av akademiske grader, men samfunnet som helhet tjener på at flere får mulighet til å tilegne seg kunnskap.«Høgskolene er i ferd med å bli allmenndanningsinstitusjoner», skriver Bradal forferdet.

DET STEMMER at halvparten av ungdom tar høyere utdanning i dag. Dette er avgjørende for at vi som høyinntektsland skal klare oss i fremtiden. Men også antall ungdom som tar fagbrev har økt med Arbeiderpartiets skolepolitikk, fordi vi har oppgradert yrkesfagenes status. Argumenter i Bradals ånd har også blitt ført mot denne utviklingen, gjennom de som hever at for mange tar fagbrev.Ronald Bradal er bekymret for at elever med fagbrev skal oppnå studiekompetanse. I dag kan yrkesfagelever etter to år på videregående velge et tredje skoleår med allmenne fag for å oppnå generell studiekompetanse, eller de kan ta fagbrev. Fagbrev gir ikke direkte mulighet til å studere videre. De aller fleste ungdommer med fagbrev vil nok ikke ta et høyere studium selv om de oppnår studiekompetanse. De teoritrøtte vil vegre seg for både studier i astrofysikk og filosofi. Medisinstudiet vil heller ikke bli rent ned av ungdom med fagbrev, fordi kravene der vil bestå. Derimot vil kanskje elever med fagbrev i helse- og sosialfag ønske å ta sykepleierskolen, og blir vurdert på linje med elever fra allmenne fag som har tatt rettslære og tysk. Ungdom med fagbrev i avionikk (flyteknikk) vil også få samme mulighet til å søke NTNU, som elever som har fordypet seg i samfunnskunnskap.

AT DAGENS allmennfaglige studieretning ikke er noe garanti for at elever makter et høyere studium, har aldri blitt fremført av meg som et selvstendig argument for at de med fagbrev skal oppnå studiekompetanse. Saken er derimot at elever med svake karakterer fra allmenne fag møter åpne dører på flere høyere studier, mens ungdom med toppkarakterer og fagbrev møter en lukket dør. Dermed gir dagens studiekompetanse ikke noe reelt bilde av hvem som er kompetent for et høyere studium. Bradal hevder at når ungdom med fagbrev får adgang til høyere utdanning, slippes «skoletrøtte ungdommer rett inn i høyere utdanning uten noen form for kvalifikasjoner». Han bygger dermed hele sin argumentasjon på en stereotyp og feilaktig oppfatning av at alle yrkesfagelever i utgangspunktet er teorisvake. NYTT INNLEGG! INNLEGGET AV TROND BILNDHEIM LEGGES TIL SØNDAGvigfoto. Faksimile hoveddebatt 30.10