Mercedeser i Malawi

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

«DREP MEG HERRE KONGE», men ikkje med graut.» Ordtaket kunne være en god tittel på kapitlet om bistand i et fremtidig historieverk: Norsk bistandspolitikk er en beretning om gode intensjoner, dårlige resultater - og en masse penger. Det er fire grunner til at vi nå bør vurdere om det er riktig å fortsette bistandskalaset:

For det første vet vi nå at mesteparten av den bistanden vi har gitt ikke har hatt den ønskede effekt. Femti år med bistand har ikke hjulpet Afrika stort, mens fattige land som ikke har fått gratispenger nå er selvberget. Det er mye som tyder på at hjelpen har hatt stikk motsatt virkning: Afrika er i dag fattigere på grunn av våre velmenende gaver.

Som Simon Jenkins påpeker i britiske Sunday Times (03.07.05) er det ikke overraskende at rike lands dumping av overskuddsmat og overskuddskapital, 500 billioner dollar siden 1950-tallet, har korrumpert Afrika. Eller at det har bidratt til politisk ustabilitet og å sette markedsmekanismene ut av spill.

ETTER FEM TIÅR med det økonomiske motstykket til elektrosjokk burde man kanskje spørre seg om vi har benyttet den rette behandlingen? Derfor vurderer nå mange land sine bistandsprogrammer. Å oversvømme Afrika med gratis dollar og kroner slik utviklingsministeren synes å ønske, vitner mer om godt hjertelag enn økonomisk innsikt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer