BLODIGE GREIER: Jenny Hval, med blå parykk, var en av headlinerne på Øya-festivalen i 2015. Foto: NTB Scanpix/Gonzales Photo/Stian Schløsser Møller.
BLODIGE GREIER: Jenny Hval, med blå parykk, var en av headlinerne på Øya-festivalen i 2015. Foto: NTB Scanpix/Gonzales Photo/Stian Schløsser Møller.Vis mer

Mere blod!

Det har vært ei fin uke for litt menspop. 

Kommentar

Det har vært ei begivenhetsrik uke i Kultur-Norge. Justin Bieber spilte for 40000 og endte med å flykte til Vestlandet for å nyte litt fjell og dalar, Bruce Springsteen ga ut en fantastisk biografi og disset Donald Trump på «Skavlan», litteraturkritikerne krangler om Vigdis Hjorth, TV2 nedbemanner, og midt i all viraken slapp Jenny Hval ei var og vakker liten plate om mensen.

Jepp, mensen. Som månedlig angår halvparten av Norges befolkning, men som vi sjelden snakker om i offentligheten. Mensen, som er tabu på Instagram og helt sikkert også på Facebook. Mensen, som endelig ble behandlet på normalt vis av et reklamebyrå i Libresses «No blood should hold us back»-video, noe som selvfølgelig endte med tittelen «Vil fjerne menstabu med ny reklamefilm» i Kampanje.

Mensen, som er så underkommunisert i norsk offentlighet at jeg knapt får fram et eneste relevant bilde når jeg søker på ordet i bildebasen til Scanpix . Selv i 2016 må vi illustrere et mildt sagt hverdagslig fenomen med tung symbolikk. Søker du derimot på ord som «prostata» eller «prostatakreft», uten sammenlikning for øvrig, dukker det straks opp bilder av Trond-Viggo Torgersen som viser hvordan menn kan sjekke seg både her og der.

Men heldigvis har vi Jenny Hval. Multiinstrumentalisten som tidligere gikk under navnet Rockettothesky har gjort det til sitt personlige varemerke å ta opp det nære, det pinlige, det kleine. I forholdet mellom mennesker, i forholdet til egen kropp. På albumet «Blood bitch» har låtene titler som «In the red», «Period Piece» og «Ritual Awakening». Tidligere har hun sunget om onani, nå er det den månedlige blodsutgytelsen som skal til pers. Det er, som det pleier å være med Jenny Hvals plateutgivelser, noen ganger vanskelig, andre ganger nydelig.

Og selvfølgelig også relevant musikk for folk som ikke opplever «den tida av måneden». «Grøsseralbum om mensen og vampyrer», skrev Dagbladets mannlige anmelder. Og trillet terningkast fem.

Nå er ikke Hval helt alene om å mense i norsk offentlighet. Tidligere i år slapp Gyldendal antologien «Mensen», med tekster om det vanligste av det vanlige. Marit Larsens bidrag var en oversikt over noen av stedene hun hadde fått mensen, mens Marta Breen kunne fortelle at vi i løpet av de siste åra har vært vitne til en «menstruell revolusjon»: «Det har aldri vært mer populært å ha mensen enn nå!».

Jenny Hvals utgangspunkt for albumet var strengt tatt bare at hun ville lage smellvakre låter. Så kom tematikken. I et intervju med Aftenposten tidligere denne uka forklarte hun:

–Jeg har fulgt samtaler om mensen og de politiske diskusjonene, men jeg er nok mer opptatt av ting som hvorfor mensen ikke er et sentralt symbol i filosofien. Hvorfor har vi ikke fontener med mensen?

Dét er et godt spørsmål.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.