PRESTEFRUE: Den staselige Magdalene Thoresen som ung prestefrue i Bergen. Foto fra boka.
PRESTEFRUE: Den staselige Magdalene Thoresen som ung prestefrue i Bergen. Foto fra boka.Vis mer

«Mere Kvinde enn Forfatterinde»?

Jorunn Hareide utfordrer synet på en glemt litterær og erotisk guru.

ANMELDELSE: Som forfatter er Magdalene Thoresen (1819-1903) i dag glemt av det lesende publikum. Det kan være vanskelig å forstå hvorfor vi skulle interessere oss for hennes liv dersom det ikke var for rollen som litterær kjendis og kultfigur med sterke bånd til kvinnebevegelsen og det mer konservative intellektuelle liv i Norden på andre halvdel av 1800-tallet.

«Kvinde og Forfatterinde»
Det er derfor fristende å gi professor Francis Bull rett da han så seint som i 1970 sluttet seg til det rådende syn at Magdalene Thoresen var langt «mere Kvinde enn Forfatterinde»: Hennes største litterære betydning lå i at hun var modell for interessante kvinneskikkelser hos Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen.

Jorunn Hareide vil utfordre «oppfatningen av Magdalene Thorsen som et blott og bart erotisk objekt, fysisk eller litterært, for mannlige forfattere».

Hun var, skriver Hareide, «i høy grad sin egen, og interesserte seg for mer enn menn og erotikk». Hennes forfatterskap var en kamp for å komme til klarhet over seg selv, framholder Hareide i forfatterbiografien som altså heter «Kæmpe, til jeg kan ej mere».

Sterk og sensuell
Uansett betydning for ettertiden; gjennom lesningen om Magdalene Thoresens liv blir jeg umiddelbart begeistret og imponert over den sterke, staselige, sensuelle og selvstendige kvinnen, og hennes formidable klassereise, som det heter i dag, fra fattige forhold i Fredericia på Jylland via prestefrue i Bergen til Henrik Ibsens svigermor og litterær bestemor i Christiania.

BIOGRAFEN: Jorunn Hareide har skrevet boka om Magdalene Thoresen (1819-1903). Foto: Aschehoug
BIOGRAFEN: Jorunn Hareide har skrevet boka om Magdalene Thoresen (1819-1903). Foto: Aschehoug Vis mer

Hun var helt åpenbart et erotisk kraftfelt med sterk virkning på menn i mange aldrer - Bjørnstjerne Bjørnson og den unge Georg Brandes inkludert. Hun fikk tidlig barn utenfor ekteskap og var temmelig åpenlyst utro med presten Hans Conrad Thoresen. Så kan man jo spørre om seksuelle sidesprang i den borgerlige manesjen har interesse i dag for andre enn spesielt interesserte.

Magdalene Thoresen er neppe Norges svar på George Sand, men hun utfordret tidens bornerte seksualkonvensjoner, og var til tross for sitt konservative ståsted, med å bane vei for det moderne gjennombruddet.

I sin brevveksling med innflytelsesrike personer og sitt utvilsomme talent for sosial omgang, skapte hun et nettverket som påvirket den kulturelle utviklingen i Norge og Norden i radikal retning.

Litteraturhistorien
Magdalene Thoresen har utvilsomt fått en viktig plass i norsk litteraturhistorie. Hun nevnes ofte sammen med Camilla Collett og Amalie Skram og betraktes ikke lenger som «mere Kvinde enn Forfatterinde». Om hennes «Dikt av en dame», utgitt i 1860 med hjelp fra Bjørnstjerne Bjørnson, skriver professor Arild Linneberg at samlingen kan leses som vårt første moderne verk fordi det bryter med senromantisk diktning «i sin personlige uttrykksform og sin direkte behandling av kvinnelig eros».

Hun utga ca. 20 bøker, blant andre en rekke bygdeskildringer, eller bondelivsfortellinger, ofte med historisk tilsnitt og dramatisk handling, inkludert drap og selvmord. I romanen «Studenten» fra 1862 er hovedtemaet bondestudentens vilkår - 21 år før Arne Garborgs roman om Daniel Braut. Magdalene Thoresens mest kjente novelle er «Min Bedstemoders Fortælling» fra 1867 som med sin liberale og ufordømmende beskrivelse av utroskap møtte mye kritikk. Hennes gamle venn og forbundsfelle, Bjørnstjerne Bjørnson, følte seg utlevert og brøt forbindelsen.

«Mere Kvinde enn Forfatterinde»?

Mange detaljer
Jorunn Hareides biografi er lang og omstendelig (581 sider med noter) og tidvis preget av knirkete prosa som slår over i pratsom snusfornuft. Slik svarer Hareide på sitt eget spørsmål om hvorfor den 24 år gamle Magdalene giftet seg med presten Hans Conrad Thoresen, 42 år, enkemann og far til fem barn: «Vi vet det ikke; kjærlighetens veier er som kjent uransakelige».

Andre ganger har Hareide slett ikke noe svar: «Man vet lite om hvordan forholdet mellom ektefellene fungerte...». Til gjengjeld får vi vite at datteren Dorothea ble viet kl. 12 fredag 29. juli 1870, og at det fra kl. 16 til 19 var mottakelse for venner og bekjente.

Deretter en skuffende slutt på kapittelet: «Nærmere detaljer om dette bryllupet er ikke kjent.»

Tidsbilde
Med andre ord kunne biografien med stor fordel ha vært strammet inn, både når det gjelder språk og detaljer. Men ingen bør være i tvil om at Jorunn Hareide kjenner sin Magdalene, ikke minst fra tida som redaktør for utgivelsen av hennes brev.

Forfatterbiografien om Magdalene Thoresen gir et bredt og interessant tidsbilde der mange kjente navn fra 1800-tallets nordiske kulturliv trer fram i lyset. Mer problematisk er det å bli overbevist om Magdalene Thoresens aktualitet som forfatter.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 14.01.2013.