Merkantil hagekunst

Det er vanskelig å forstå annet enn at det er et kulturhistorisk viktig arbeid som foreligger.

BOK: Undertittelen på boka, opprinnelig en doktorgrad fra 2006, lyder: «Sosiale, politiske og økonomiske aspekter ved hagekunsten i det sydlige Norge med særlig hensyn på import av planter.»

Usedvanlig vakker bok

Enkelte har reagert på at det langs E6 litt sør for Ski står et skilt med avkjøring til Universitet, det er her den vitenskapelige høyskolen for landbruk lå, men som altså fra 2005 heter Universitetet for miljø- og biovitenskap og forkortes UMB. Annegreth Dietz, forsker ved Institutt for landskapsplanlegging, har laget en perle av ei bok av sin avhandling. Både når det gjelder format, design og illustrasjoner er den blitt helt usedvanlig vakker, utstyret er beskjedent og minimalistisk.

Iøynefallende forbruk

Det er hagene ved en Sommero, Bogstad, Ullevold, Nes Verk i Aust-Agder og Rosendal baroni som blir undersøkt for å finne ut hva som motiverte og formet dem. Gjennom dette blir det klart at begreper fra kunsthistorien som renessanse eller barokk er lite egnet for å beskrive disse hagene.

Hagene blir diskutert som en form for iøynefallende forbruk og knyttet til merkantilismen. De var ikke først og fremst myntet på den sosiale situasjonen i Norge, men var et resultat av internasjonal konkurranse med handelsforbindelser i utlandet. Når hagene ble anlagt ble det lagt spesiell vekt på hvilke forventninger de besøkende hadde om en hage i Norge. Derfor ble eksotiske planter viktige. Men det var også viktig at hagen ble anlagt slik at kontrasten til den ville og utemmede naturen utgjorde en kontrast og skapte en særegen atmosfære i hagene.

Det var særlig de eksotiske plantene som var uttrykk for det iøynefallende forbruket, innkjøpene dokumenters blant annet med regninger og bestillingsbrev til gartnere i Tyskland, Holland og Nederland.