I SITT ELEMENT: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har taket på Europa. Foto: REUTERS / NTB Scanpic
I SITT ELEMENT: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har taket på Europa. Foto: REUTERS / NTB ScanpicVis mer

Merkel må spise tyrkisk pepper

Tyske krav om å straffe Tyrkia og president Recep Tayyip Erdogan for å henfalle til tyranni, faller på sin egen urimelighet. Erdogan er egentlig helt sjef.

Kommentar

De tyske sosialdemokratenes leder Martin Schulz anklaget i helga den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan for å være i ferd med å etablere et politisk tyranni. Erdogans synderegister begynner å bli langt som et vondt år. Det politiske oppgjøret etter kuppforsøket for et år siden har ført til et råkjør mot meningsmotstandere, der blant annet journalister og redaktører som er kritiske til regimet fengsles og tiltales for terrorvirksomhet.

Også utlendinger rammes av Erdogans jernhånd. I Tyskland har fengslingen av den tyske journalister Deniz Yucel og menneskerettighetsaktivisten Peter Steudtner skapt oppstandelse. Tyske myndigheter har skjerpet reiserådene for tyskere som vil til Tyrkia, fordi man kan bli helt vilkårlig fengslet. Det fikk SPD-lederen Schulz til å ta sats da han snakket med den tyske statskringkasteren ARD søndag.

- Hvor mye lenger kan vi tillate at en president (Erdogan), som allerede har mistet all tilbakeholdenhet hjemme, også mister all tilbakeholdenhet internasjonalt. Kan vi fortsette å akseptere at uskyldige tyske borgere vansmekter i fengsel i et land styrt av en tyrann, sa Schulz, og forlangte at EU stanser sin hjelp til Tyrkia, og legger på is forhandlingene om utvidelse av en tollunion, som etter de formelle forutsetningene skal føre til EU-medlemskap.

Slik kan opposisjonsleder Schulz tordne fire uker før valget 24. september. Riktignok er det ifølge tyske myndigheter 54 tyskere i tyrkiske fengsler, ti av dem for politiske forhold. Men viktigere enn det er det at Erdogan sitter på migrasjonens atomknapp. Det er mer enn tre millioner syriske flyktninger i Tyrkia, i tillegg til flyktninger fra Irak og Afghanistan. For å stenge overfarten av flyktninger fra Tyrkia til de greske øyene høsten 2015 fikk Tyrkia seks milliarder euro.

Det er penger som skal være betalt innen utgangen av 2018. Mer enn halvparten ev pengene er betalt, men det gjenstår to milliarder som EU-landene må betale. Hvis ikke kan Erdogan trykke på migrasjonens atomknapp, og Europa vil igjen bli flommet over av flyktninger som vil til Europa.

Det taket Erdogan har på Europa gjelder ikke bare avtalen som den tyske forbundskansleren Angela Merkel forhandlet fram med Erdogan vinteren 2016. Erdogan har også et godt tak på Europa når det gjelder annen hjelp han får. Det gjelder de 4, 5 milliardene euro som Tyrkia skal få fra EU i perioden 2014 til 2020. Det er penger som skal hjelpe Tyrkia for at de nasjonale institusjonene skal nærme seg EUs standarder. Men skal man gi penger til å reformere for eksempel Tyrkias domstoler når dommere arresteres på politisk grunnlag, og domstolene i stadig større grad underlegges politisk kontroll?

Lederen av CDUs søsterparri i Bayern, CSUs Horst Seehofer, vil fryse disse midlene til Tyrkia, samtidig som også han vil stanse utvidelsen av tollunionen med EU. Begge deler er formelt sett en del av Tyrkias forberedelser til å bli medlem av EU, noe Tyrkia aldri vil bli uten at Erdogan snur opp ned på alt han har drevet med de siste åra, og særlig etter kuppforsøket for et år siden.

Men EU og Tyskland vil trolig måtte fortsette å leke «vennskap» med Tyrkia på Tyrkias premisser. Hvis ikke er man redde for at Erdogan vil trykke på migrasjonens atombombe. Derfor er Angela Merkel forsiktig med å røre Erdogan. Forsøk - med Merkels kjennskap om dem - på å stanse utbetalingen av EU-midler for Tyrkias tilpassing til EU er vanskelig å få til, fordi det er et flertall av medlemslandene som i tilfellet må stemme for dette. Det betyr at Tyskland og EU langt på vei er låst i sitt favntak med Erdogans Tyrkia. De må fortsette å spise tyrkisk pepper.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook