Merkel må stoppes

EU: Ok, jeg stemte ikke på Angela Merkel, så entusiasme var utelukket. Panikk hadde jeg likevel ikke regnet med. Men den danske Europabevegelsen melder med begeistring at hun puster liv i forfatningstraktaten som ble nedstemt i Frankrike og Nederland. Men en slik stålånde puster ikke liv i det europeiske demokratiet. Merkel ønsker nemlig bare å putte på en liten formaning om at EU-institusjonene må ta behørig hensyn til sosiale forhold, men ellers la teksten passere uendret. Blir dét resultatet kan all europeisk politisk debatt erstattes av høytlesninger av rådsvedtak. Men noe tyder heldigvis på at den danske Europabevegelsen har misforstått. John Palmer i The European Policy Centre sier den allmenne forventningen nå er at Konventet vil «samles på nytt og diskutere om traktaten skal beholdes, restruktureres, forbedres, forkortes» - kort sagt med åpent sinn diskutere hvordan den skal ende opp. Og hei, panikken ebber ut ved tanken på Plan D: Margot Wallström har satt i gang omfattende debatter i alle land om hvordan EU og Europa skal se ut. Når Attac Norge allerede har deltatt på et Europakonvent i regi av Attac, og kommet med konkrete forslag om hvordan de synes Europa skal se ut, begynner optimismen og gleden å påvirke pulsen. Vi som er skeptiske til grunnloven, men likevel står trygt plantet på ja-siden, kan faktisk håpe at Ulrich Beck får rett i at «nei-resultatene er et resultat av en europeisk åre av skepsis og selvkritikk, slutten for det teknokratiske Europa og fødselen av Europas demokratiske sjel [...], starten på et virkelig europeisk demokrati». Men først må vi altså stoppe Merkel. Vi skal prate høyere enn henne med ideer om hvordan Europa kan se ut. Når ATTAC er de første her til lands som kaster seg ut i den europeiske debatten, har de gitt meg et nyttårsforsett jeg tror jeg kan holde: Diskutere med gode venner hvordan Europa egentlig bør se ut!