DEBATT

Merkelig bioenergi-logikk

Politikerne har oppført seg som nyforelskede fjortiser som har drømt seg bort i et magisk ekteskap der det bare finnes gode dager.

GULT ER KULT: Rapsmark ved Kattinge vig i Danmark. Dersom Norge skal gjøre alvor av kravet om 20 prosent innblanding av biodrivstoff i bensinen innen 2020, vil det innebære at vi legger beslag på store områder med dyrket mark til drivstoffproduksjon. I dag kommer 85 prosent av det vanlige biodrivstoffet fra raps i form av biodiesel.
GULT ER KULT: Rapsmark ved Kattinge vig i Danmark. Dersom Norge skal gjøre alvor av kravet om 20 prosent innblanding av biodrivstoff i bensinen innen 2020, vil det innebære at vi legger beslag på store områder med dyrket mark til drivstoffproduksjon. I dag kommer 85 prosent av det vanlige biodrivstoffet fra raps i form av biodiesel. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Etter at stortingspartiene i høst har overbydd hverandre i innblandingskrav til biodrivstoff i sine alternative statsbudsjetter og vi nå til har vedtatt et krav om 20 prosent innblanding av biodrivstoff innen 2020 har det, som seg hør og bør i et demokratisk samfunn, vært ført litt debatt.

En av de som har fått mest spredning på sin biodrivstoff-kritikk har vært Trygve Hegnar, og han har til dels brukt tall jeg har regnet på i en kronikk-serie i Klassekampen. Han får svar av Dagbladets Geir Ramnefjell i kronikken “Derfor tar Hegnar feil om biodrivstoff”. På grunn av at mye av debatten har vært ført på mine tall, så synes jeg det kan være greit med en avsluttende opprydding på arealene og størrelsene som kommer med 20-prosents kravet, og til slutt et spørsmål, da det er noe av logikken rundt bioenergi og klimanøytralitet jeg virkelig ikke skjønner.

I Hegnar sitt siste innlegg siterte han meg på at 20 prosent biodrivstoff fra eksempelvis matplanten raps (som i dag står for 85 prosent av biodrivstoffet vi bruker) ville bety at vi måtte leie 9 millioner dekar i utlandet, noe som tilsvarer nesten all norsk dyrkamark. Men så har Marius Holm i Zero helt korrekt påpekt til meg at det nok er mulig å få høyere raps-avlinger enn hva jeg brukte i mitt regnestykke, og at det vil redusere arealbehovet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer