Merkelig forsker

Det er merkverdig at Aud Talle ikke forstår at ulike metoder gir ulike tall.

OMSKJÆRING: I sommer avslørte NRK at så mye som 185 norsk-somaliske jenter kan ha blitt omskåret på ferie i hjemlandet de siste tre årene– stikk i strid med norsk lov. Nå svinger professor Aud Talle pisken mot NRK. Hun viser til «ny forskning» og hevder at NRKs tall er «merkelige og høyst tvilsomme».

I juni i år reiste NRK Dagsrevyen til Somaliland for å dokumentere kjønnslemlesting av norsk-somaliske jenter. Bak lå grundig research, ikke minst ved hjelp av gode krefter i det norsk-somaliske miljøet. Målet var å dokumentere tilfeller av at norsk-somaliere tar jenter hjem i sommerferien, for å kjønnslemleste dem. I byen Booroma fortalte vi om tre sikre observasjoner av norsk-somaliske jenter som var omskåret. Vi viste også en opprivende reportasje der seerne var med på omskjæring. 8 år gamle Anisas skrik fikk mange i det politiske miljø til å reagere.

I byen Hargeisa, en by på 500000 mennesker, fikk NRK kontakt med Safia Dualleh- selv jordmor og Somalilands myndigheters representant overfor internasjonale organisasjoner som jobber mot kjønnslemlesting. Ved hjelp av henne kom vi i kontakt med 10 omskjærere, som fortalte at de til sammen har omskåret til sammen 185 norsk-somaliske jenter de siste tre år. Omskjærerne hadde ingen egeninteresse av å fortelle dette til oss, tvert imot, de risikerte å miste sine norske kunder.

NRKs reportasjer skapte sterke reaksjoner både i Norge og Somaliland. En av våre kilder - Safia Dualleh- ble blant annet truet av en norsk-somalisk organisasjon. Hun fikk høre at hun ville miste jobben hvis hun ikke trakk tilbake uttalelsene sine til NRK. De 10 omskjærerne NRK snakket med, er dessuten blitt innkalt på teppet til myndighetene i Somaliland.

Sosialantropolog Aud Talle har brukt en annen metode. I motsetning til NRK har hun ikke reist til Somaliland i sommer. I stedet leiet hun inn hjelp fra organisasjonen SOWRAG (Somali Women Research and Action Group). SOWRAG plukket ut 40 omskjærere som de deretter intervjuet – og sendte svarene tilbake til Talle i Norge for bearbeiding. Intervjuene ble gjort i sommer – noen uker etter NRKs reportasjer.

De lokale hjelperne til Talle har ikke spurte omskjærerne spesifikt om de har omskåret jenter fra Norge – slik NRK gjorde. Derfor heter det også i rapporten at «det er umulig å si om noen av disse jentene er norske».

NRKs avdekket med sin reportasje omfattende kriminalitet. At det i Norge og Europa er straffbart å kjønnslemleste, er godt kjent i Somaliland. Derfor er dette et lukket felt, hvor det er vanskelig å få ut informasjon. I hvilken grad omskjærere vil snakke med forskere og journalister, er et spørsmål om tillit. Professor Aud Talle må gjerne mene at kjønnslemlesting av norsk-somaliske jenter ikke er et så alvorlig problem som NRKs reportasjer viser. Men det er merkverdig at hun ikke forstår at ulike metoder gir ulike tall.