ASHOK-SAKEN: Tvangsreturen av 13 år gamle Ashok til Sri Lanka i fjor har utløst sterk kritikk. Til forsvar har direktør i Utlendingsnemnda Terje Sjeggestad flere ganger påstått at tvangsreturen var helt i tråd med vurderingene også til det humanitære nemndmedlemmet - dette til tross for at dette nemndmedlemmet ikke hadde stemt for retur, men tvert om for å innvilge opphold. I sitt innlegg 9. mai underbygger Sjeggestad denne merkelige påstanden med en ny merkelig påstand, nemlig at slik saken har utviklet seg etter returen har det gått helt slik også det humanitære nemndmedlemmet «egentlig» ønsket det. Nemndmedlemmene må ha krav på at deres deltagelse og vurderinger gjengis av nemnda på en presis og nøktern måte, ikke gjennom usikre tolkninger og taktiske utvalg. Sjeggestads ulike påstander baserer seg imidlertid på hans egen tolkning av bare deler av det humanitære nemndmedlemmets begrunnelse.

I SIN dissenterende begrunnelse viste nemndmedlemmet til de forholdene som medførte at han fant det riktig å stemme for innvilgelse, herunder «usikkerheten rundt muligheten til å lykkes med en retur», men også de humanitære hensynene i saken, nemlig at Ashok «har oppholdt seg i Norge i tre viktige år i førpuberteten». Ettersom Ashok ved retur ble møtt om ikke av moren, så i alle fall av «bestemor og barnevern», mener Sjeggestad at man kan «fastslå» at sluttresultatet ble slik også det humanitære nemndmedlemmet ønsket. Dette er imidlertid ikke mer enn Sjeggestads egen tolkning av den svært kortfattede fremstillingen av dette nemndmedlemmets dissenterende syn i vedtaket.