Merkelig kjedelig t-banethriller

Travolta som finansakrobat-kaprer i «Metro 123 kapret».

FILM: Muligens som en konsekvens av at han av og til blir anklaget for å lage glatte, voldsestetiserende, fundamentalt hule actionfilmer, har den britiske regissøren Tony Scott i sin nye film lagt vekt på språket.

I «The Taking of Pelham 123» — en gjeninnspilling av en 1974-thriller ved samme navn, men oppdatert til en post-11. september-kontekst — forhandler en skruppelløs togkaprer, spilt av John Travolta, om løsepenger for en t-banevogn full av passasjerer.

Bare at han ikke bruker ordet «løsepenger», men i stedet sier «terminlevering», «meglersalær», «plasskjøp» eller «nattklubbene er intense på Island.»

Finansgisler
Dette er med andre ord historien om en aksjespekulant som etter en hektisk natt ved finanskrisas nullpunkt lar seg drive over i terroristnæringen, og det er jo et premiss som kunne vært egnet til å endevende en god del konvensjoner man noen ganger tenker at hefter ved gisseldramaet som sjanger.

«Metro 123 kapret»

3 1 6
Regi:

Tony Scott

Orginaltittel:

«The Taking of Pelham 123», amerikansk

Se alle anmeldelser

Det er derfor synd at «Metro 123 kapret» ellers er dominert av tradisjonelle utpressingsscener hvor kapreren enten insisterer på demonstrativt knapp responstid fra myndighetshold, eller altfor lange og teologisk i beste fall halvstuderte samtaler om synd og avbikt med sin motspiller Denzel Washington, for anledningen jourhavende ved New York-sporveienes kontrollsenter.

Togteori
Innimellom løses det for så vidt opp med musikkvideoaktige sekvenser med politimenn som krasjer tjenestebiler i halsbrekkende fart til tonene av gothrockbandet A Perfect Circles «Counting Bodies Like Sheep To The Rhythm Of The War Drums», et utsøkt talende Tony Scott-låtvalg.

Innimellom dukker det opp noen oppsiktsvekkende bifigurer, som «Chris» fra «The Wire» eller generalen fra «Generation Kill», og innimellom er «Metro 123 kapret» regelrett edutainment, som når distinksjonen mellom lokal-og ekspresstog i New York for første gang i historien blir ordentlig forklart.

Men likevel, hvis man ser et gisseldrama satt til en sporvei, og etterpå ikke har noen vegring mot å ta t-banen hjem, har det da egentlig skjedd?