Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Merkelig roman fra Nobelprisvinner

Urimelig, original og svært leseverdig «fiksjonsessayistikk».

BOK: Nobelprisvinneren Coetzees åtte «leksjoner» av den fiktive australske forfatteren Elizabeth Costello er en selsom roman. Det vil si, det er ingen roman, men åtte essay forkledd som fiksjon, og lagt i munnen på den aldrende og litt slitne Costello, som for noen tiår siden ga hun ut en bestselger, som hun nå «lever» av ved å reise rundt og motta priser og holde takketaler/foredrag. En intellektuell nomade med andre ord. Eller, som hennes sønn sier, en gammel og trett «veldressert, sirkussel».

Genistrek


Det er disse foredragene vi får ta del. Til dels urimelige, originale og svært tankevekkende om alt fra Eros til Humaniora i Afrika.

Min favorittleksjon er vegetarianeren Costellos grove sammenlikning mellom Holocaust og slakteriene. Hun henviser blant annet til beskrivelser der jødene «gikk som sauer til slaktebenken» eller «døde som dyr».

Men Costello vrir på spørsmålet og spør i stedet hvorfor dyrene skal behandles så umenneskelig? En sammenlikning som selvsagt blir for mye for en jøde i salen. Og det er her Coetzee gjør en genistrek. Ved å legge polemikken i munnen på Costello, og la andre figurer protestere, kommer han også sine egne kritikere i forkjøpet.

Ondskapens scener


Det samme skjer når Costello polemiserer mot (ikke-fiktive) Paul Wests romanbiografi om von Stauffenberg. Spesielt beskrivelsene av Hitlers bødler når de henretter de mislykte opprørerne: «For en arroganse. Å gjøre krav på disse menneskenes lidelse og død,» innvender Costello. Som også hevder at en forfatter ikke slipper helskinnet fra å «mane fram ondskapens scener».

Syrlig


Langt mer syrlig er spørsmålet om «hvorfor det er så mange afrikanske forfattere, men likevel ingen afrikansk roman som er verd å nevne».Her reflekterer hun rundt den «muntlige» roman som afrikanerne er så stolte av. Men hvorfor gå veien om skriften, hvorfor ikke like godt lese inn på bånd? ironiserer Costello (Coetzee?).

Dette er en «rar» utgivelse, spesielt det avslutningsvise kapitlet fra «perleporten». Det går an å innvende at en slik blanding av essayistikk og fiksjon sjelden er helt vellykket. Og riktignok kommer forfatterportrettet av Costello litt i bakgrunnen her (hvordan hun ofret barna for «kunsten» o.l.) Likevel er Coetzee en så gjennomreflektert, kunnskapsrik og original forfatter at boka på alle måter er verd å lese. Ikke minst på grunn av det veloversatte stramme språket.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media