Merkelige tall

OMSKJÆRING: NRKs reportasje om det store antallet norsk-somaliske jenter som omskjæres i hjemlandet slo ned som en bombe. Men ny forskning avslører at NRKs tall er høyst tvilsomme.

I sommer kom det en oppsiktsvekkende reportasje i NRK Nyheter. «185 norsk-somaliske jenter er blitt lemlestet på sommerferie i hjemlandet i løpet av de siste 2-3 årene», het det. Reportasjen var basert på intervju med 10 omskjærere i Hargeisa, Somaliland.

Informasjonen slo ned som en bombe i den norske offentligheten og politiske myndigheter krevde handling uten i hele tatt å kvalitetssikre informasjonen. 14 strakstiltak ble iverksatt, noen av dem svært lite gjennomtenkt.

Mange i det somaliske eksilmiljøet reagerte på reportasjen og spurte seg selv: Kan dette virkelig stemme? I så fall, hvor er disse familiene? Andre stilte seg også tvilende til nyhetene. Jeg var en av dem som tvilte, og min tvil baserte seg på langvarig forskning i Somalia under 1980-tallet, og senere i eksilmiljøer i London og Norge.

Det har lenge vært kjent at eksilsomaliere har en hyppig og tett kontakt med hjemlandet og at familier reiser fram og tilbake mellom hjemland og eksilland. Senest i februar dette året var jeg opponent på en doktorsavhandling på Universitetet i København som nettopp handlet om dette temaet. Det har også lenge vært kjent at omskjæring av kvinner fortsatt er utbredt i Somalia/Somaliland, og det er blitt rapportert at eksiljenter omskjæres i hjemlandet. Omfanget har imidlertid vært uvisst.

Sommeren 2007 gjennomførte jeg ved hjelp av Somali Women’s Research and Action Group (SOWRAG) en survey av 38 omskjærere i byen Hargeisa og nabobyen Burao. Omskjærerne var tilfeldig valgt. Hargeisa er hovedstad i Somaliland og har et innbyggertall på om lag 500.000, Burao er Somalilands nest største by. Tallet på omskjærere i Hargeisa er anslått til å være et sted mellom 50 og 70 og vår survey inkluderte altså omtrent halvparten av disse. Surveyen inngikk som en del av mitt forskningsprosjekt «Kvinnelig omskjæring i eksil» ved Universitetet i Oslo.

Resultatet fra vår survey skiller seg dramatisk fra funnene i NRK-reportasjen. Av de 38 omskjærerne vi intervjuet er det 21, dvs flere enn halvparten, som aldri har omskåret en jente fra eksil. Av de 17 som har erfaring med å omskjære jenter fra eksil, er det to som ikke har omskåret noen eksiljenter de siste tre årene, og de resterende 15 har til sammen omskåret 125 jenter i hele sin yrkeskarriere, som i gjennomsnitt strekker seg over mer enn 20 år.

Omskjærerne ble videre spurt om hvor eksiljentene kom fra. I de fleste tilfellene kunne de oppgi land, men noen nevnte også bare Europa.

Av de eksilland som ble nevnt hyppigst kommer England på første plass. Hele åtte omskjærere, det vil si vel halvparten, nevner at de har omskåret jenter fra England. De arabiske emiratene og Nederland nevnes begge tre ganger, Sverige, Danmark, og Europa nevnes alle to ganger og landene Qatar, Saudi Arabia og Finland nevnes én gang hver. Ingen av omskjærerne i vårt utvalg oppgir at de har omskåret jenter fra Norge. Norske jenter kan skjule seg i kategorien «Europa» og det finnes som sagt flere omskjærere enn dem vi har intervjuet. Uansett har jeg veldig vanskelig for å tro at det kan dreie seg om et stort antall norsk-somaliske jenter som omskjæres i hjemlandet. Vårt utvalg omskjærere er rimelig representativt for denne gruppen i Hargeisa og Burao. Dette betyr at tallet «185 jenter i løpet av de siste 2-3 årene» i NRK-reportasjen må bygge på helt spesielle forhold, som reportasjen ikke sier noen ting om.

OMSKJÆRING: Tallene som kom fram i NRKs oppsiktsvekkende reportasje om omskjæring av norsk-somaliske jenter kan ikke stemme, viser ny forskningsrapport. Foto: SCANPIX
OMSKJÆRING: Tallene som kom fram i NRKs oppsiktsvekkende reportasje om omskjæring av norsk-somaliske jenter kan ikke stemme, viser ny forskningsrapport. Foto: SCANPIX Vis mer

Når det gjelder et så betent tema som kjønnslemlestelse og en så utsatt gruppe som somaliere i Norge i dag, påligger det journalister å granske sine tall og opphavskilder grundigere enn det ser ut til å ha blitt gjort i dette tilfellet. Det påligger også de politiske myndighetene å utøve en viss profesjonalitet selv når temaer som kjønnslemlestelse settes på dagsorden. Tall kan være et nyttig utgangspunkt for effektive strategier og tiltak, men tall uten virkelighetsforankring kan lett bli stigmatiserende og oppfattes som hets mot en minoritetsgruppe og dermed virke mot sin hensikt. Vi har alle et stort ansvar når det gjelder å avskaffe omskjæring av kvinner – i Norge og globalt – men ingen er tjent med et debattklima som preges av sensasjonsoppslag i mediene og panikkartede hastetiltak.

Merkelige tall