ALENE: Maktens ansikt er ensomt. Angela Merkel er reddet enda en gang. Foto: AP / NTB Scanpix
ALENE: Maktens ansikt er ensomt. Angela Merkel er reddet enda en gang. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Reddet igjen

Merkels krisehåndtering

Angela Merkel manøvrerer seg fra krise til krise. På mesterlig vis , vil noen si. Men det visker ikke ut inntrykket av krise, skriver Morten Strand.

Kommentar

Tyskland er rystet. Først av at den tidligere fotballstjerna Gary Linekers hypotese - den om at fotball er et spill der 22 mann løper etter en ball, og til slutt vinner Tyskland - ikke lenger er riktig. Så av at de konservative søsterpartiene CDU og CSU har vært i krig, en krig som destabiliserer det politiske Tyskland. For Tyskland er sendt hjem i skam fra VM i Russland etter at laget engang ikke kom videre fra gruppespillet. Og den relative harmonien som har preget tysk politikk i etterkrigstida kan se ut til å være et tilbakelagt kapittel på grunn av flyktningkrisa i 2015, og den panikken den har skapt. Igjen måtte Merkel svelge et ullent kompromiss da innenriksminister Hortst Seehofer fortsatte i hennes regjering mandag, etter først å ha truet med å velte den.

Rystelsene i det politiske landskapet skyldes at det innvandrerfiendtlige partiet AfD ble det tredje største partiet med 12, 6 prosent av stemmene i valget i høst, og har fortsatt å vokse på meningsmålingene. Partiet fortsetter å spise til både høyre og venstre, og truer med å ta mange stemmer fra søsterpartiet til Merkels CDU, CSU i Bayern, ved valget der i september. Det er en av grunnene til at CSU har gått til krig mot CDU, for å få en synlig strengere flyktningpolitikk. Og det er den utløsende årsak til at det politiske Tyskland nå skjelver.

Dette har skjedd: Mandag ble det klart at Horst Seehofer, CSU-leder, og dermed leder for kristeligdemokratene i Bayern, fortsetter som innenriksminister i Angela Merkels regjering. Det ble klart etter at han gjennom helga hadde holdt spørsmålet åpent, og truet med regjeringskrise. Og det ble klart etter at han hadde sittet i flere timer sammen med Merkel mandag. Det de var enige om var å bygge transittleire for flyktninger på grensa mellom Tyskland og Østerrike. Derfra skal asylsøkere som har registrert seg i andre EU-land så fort som mulig sendes tilbake dit de er registrert.

Det er langt på vei en en aksept av Seehofers krav. Kompromisset ser ut til å være bygging og internering i transittleire, i stedet for å sende flyktninger direkte tilbake dit de kom fra. Det er et i beste fall ullent kompromiss, der Merkel igjen har måttet gi mer enn hun har fått, for å få til det kompromisset som gjør at hun kan fortsette å være forbundskansler, og lede Tysklands regjering.

Gårsdagens kompromiss kom etter et annet kompromiss i slutten av forrige uke. Det kompromisset var med EU, og innebærer at det skal opprettes lukkede flyktningmottak i Europa. Flyktningene som kommer dit skal i prinsippet fordeles i EU-land - også i Norge. Men bare de landene som aksepterer å ta imot flyktninger skal måtte ta imot dem. Dette var igjen et ullent kompromiss, for å få et skinn av en «EU-løsning», som på en måte er omforent for hele unionen, slik Merkel på forhånd hadde krevd.

Den andre siden av kompromisset i EU fra forrige uke, er at det er enighet om å bygge leire i Nord-Afrika for flyktninger som er plukket opp i Middelhavet, og ikke blir satt i land i Europa, slik de vil. I prinsippet skal det også gjøres mulig for mennesker å søke om politisk asyl før de kommer til Europa. Europa skal lukkes, men i prinsippet fortsatt være åpent for faktiske flyktninger.

Det er flyktningkrisa i 2015 som er utgangspunktet for krisa. Da kom over en million flyktninger via Hellas og Balkan til Tyskland. Merkel åpnet hjertet og grensene for de hundretusener av mennesker på vandring som var strandet på Balkan. Hun - som hadde vokst opp bak en annen mur, Berlin-muren - kunne ikke leve med at det nå skulle være hun som bygde murer.

Men krisa som ble ble forsterket av at Merkel for tre år siden ønsket flyktningene velkommen, har ikke bare gitt veldig gode vekstvilkår for AfD. Den har også skapt panikk i CSU i Bayern som frykter å bli spist opp av AfD, og miste det tradisjonelle flertallet partiet har hatt i sør.

Seehofer har helt siden 2015 vært en av de sterkeste kritikerne av Merkel og hennes flyktningpolitikk. Nå er det han som utfordrer Merkel i den kampen som handler om både verdier og ære i det tyske kristeligdemokratiet. Merkel har måttet godta en politikk som langt på vei stenger Europa, og et stykke på vei EU. Østerrike truet i går med å sette opp egne leire på grensa mot Italia, for å stanse flyktninger fra Italia på vei til Tyskland, som et svar på at Tyskland bygger sine egne lukkede leire. Nå er det EUs frie bevegelse av mennesker som er truet. Det er Merkels siste skanse, som hun nå slåss for. Åpenhet for mennesker i nød er kun et minne. Et minne om ei tid som Merkel tross alt håper å bli husket for.