PÅ VEI UT: Tysklands forbundskansler Angela Merkel på vei ut av bilen i går. EU-Tyrkia toppmøtet ser ut som et gjennombrudd. Foto:  REUTERS/Yves Herman/Scanpix
PÅ VEI UT: Tysklands forbundskansler Angela Merkel på vei ut av bilen i går. EU-Tyrkia toppmøtet ser ut som et gjennombrudd. Foto: REUTERS/Yves Herman/ScanpixVis mer

Merkels mageplask, og Erdogan som Europas redningsmann

EU valgte stengt dør og ikke svingdør. Europa ville ikke ha flyktninger likevel. Det er et formidabelt mageplask for forbundskansler Angela Merkel.

Kommentar

Å STENGE GRENSA, den etter hvert episke Balkan-ruta til Det lovede land, Tyskland, det var EUs prioritet da det kom til stykket. Nattas avtale med Tyrkia var det beste unionen kunne få. Selv om avtalen ikke er endelig, og etter planen skal på spikres 17. mars, er hovedpunktene disse:

..Alle flyktninger som har kommet til Hellas fra Tyrkia skal returneres.

..For hver flyktning som returneres til Hellas skal en flyktning fra Syria få opphold i Europa. De skal plukkes ut fra flyktningleire i Tyrkia. De som er sendt tilbake fra Hellas kommer nederst på lista. Det ser ut til at det bare skal være plass til syriske flyktninger i Europa.

..Tyrkere får reise visumfritt til EU. Det skal etter planen skje allerede innen juni i år.

..EU skal starte betalingen av de 3 milliarder euro som ble lovet i oktober i fjor. Men Tyrkia skal allerede ha bedt om det dobbelte.

..EU åpner for ferske medlemskapsforhandlinger med Tyrkia.

..EU betaler for hele herligheten.

NATTAS AVTALE med Tyrkia er et rungende politisk nederlag for EUs i utgangspunktet sterkeste politiker, Angel Merkel. I september i fjor ønsket hun flyktningene som satt fast i Budapest velkommen til Tyskland, og åpnet med det for et skred av forventningsfulle mennesker som ville til Europa og Tyskland. Fra de dypeste daler i Afghanistan, fra kjellerene i Aleppo, til langt ned i Afrika, var nyheten fra Merkel bare et tastetrykk på mobilen unna, og hundretusener av mennesker la forhåpningsfullt i vei.

Merkels plan om at flyktningene skulle fordeles i et solidaritisk EU falt pladask. De øst-europeiske landene protesterte, og store land som Frankrike sto med hendene i lomma og så på, mens Merkels egen mektige - mange vil si egenmektige - finansminister Wolfgang Schäuble, motarbeidet kansleren. Det samme gjorde innenriksminister Thomas de Maizière, og lederen av CDUs søsterparti i sør, CSUs leder Horst Seehofer. Merkel ble raskt ganske alene, og har med nattas avtale på et vis gjennomført en snuoperasjon uten helt å miste ansikt.

SKJÆRENE I SJØEN for nattas avtale er mange. For det første, er det lov å sende menneskene som har kommet til Hellas tilbake til Tyrkia? Menneskerettighetsorganisasjoner sår tvil om det er lovlig å tvangssende flyktninger tilbake til Tyrkia uten at de har fått prøvd sin asylsak i Hellas, når de først har kommet dit.

Men EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker sier at kommisjonens jurister har sett på dette, og at tilbakesending av flyktninger til Tyrkia er innenfor loven. Men det er åpenbart at dette vil bli mat for jurister i dagene, ukene og månedene framover.

ET ANNET SKJÆR i sjøen er Tyrkia. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan oppfører seg i større og større grad som en autoritær og egenmektig sultan. I utenrikspolitikken spiller han høyt med både å støtte krigen mot president Bashar al-Assad i Syria, og med å bombe USAs allierte, kurderne, i både Syria og i Tyrkia selv.

I innenrikspolitikken konfronterte han kurderne, og satte en mangeårig fredsprosess i spill, for å mobilisene nasjonalistiske velgere, slik at han vant omvalget i sommer, og fikk et klart flertall i nasjonalforsamlingen. Han setter åpent demokratiske spilleregler til side, fengsler journalister og redaktører, og stenger eller kjøper opp det han oppfatter som fientlige aviser, som landets største avias, Zaman, i forrige uke.

Likevel er Erdogan det eneste håpet EU har for å stenge grensa for massiv og ukontrollert innvandring fra Tyrkia.

DET TREDJE SKJÆRET i sjøen er at selv om ruta gjennom Makedonia ser ut til å være stengt, så er det mange andre ruter gjennom Europa. Da det stalinistiske regimet til Enver Hoxha i Albania kollapset i 1991 kom det flere hundre tusen økonomiske flyktninger sørover til Hellas. De tok seg gjennom de høye og utilgjengelige fjellpassene ved grensa.

Flyktninger i Hellas skal nå være på leting etter mennesker som kan disse rutene. Og rutene vil bli gjenoppdaget, menneskesmugling har særlig det siste året stått fram som en av de mest tilpasningsdyktige og profittable forretningsmodeller som finnes. Det kan også tenkes at flyktninger legger ut fra Tyrkia over Svartehavet. De kan komme både til EU-landene Bulgaria og Romania, og til Ukraina.

Europas flyktningdrama er langt fra over. Men det kan ha kommet et viktig skritt nærmere en løsning.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook