Den tyske forbundskansler Angela Merkel utpekes nå av en rekke lederskribenter og politiske kommentatorer til EUs nye store statsleder. I temmelig ukritiske artikler i store medier karakteriseres hun som «EUs redningskvinne» etter EU-toppmøtet 21.-23.6. Der loset hun gjennom den nye «reformtraktaten» – som bare er et dekknavn for den samme grunnlovstraktaten som ble forkastet av det franske og nederlandske folket temmelig nøyaktig to år tidligere.

I Norge savnes en kritisk debatt om det som skjer. Alle er enige om at det som skjer i EU har stor betydning for Norge, gjennom bl.a. EØS-avtalen. Hvorfor da så stille etter dette store «gjennombruddet»? Hvor er de analytiske kommentarene, de kritiske intellektuelle, de reflekterte overveielsene over hva «Merkels mesterverk» kan komme til å bety for Norge og resten av Europa? Professor Andreas Føllesdal har hatt en EU-vennlig kronikk i Dagbladet i forkant av toppmøtet, og journalist Alf Ole Ask i Aftenposten har redegjort ganske grundig for det som har skjedd, men ellers er det bemerkelsesverdig taust. I EUs medlemsland raser debatten, men uten spor i Norge.