Meryl Streep + «Big Little Lies» = dynamitt!

Innfrir forventningene og vel så det.

TRYKKENDE STEMNING: «Big Little Lies» er tilbake, og det blåser fortsatt friskt langs klippekantene i Monterey. Video: HBO Nordic Vis mer

Glatt, overtydelig og utstudert, men akk, så deilig å se på. Andre sesong av «Big Little Lies» innfrir forventningene og vel så det, på tross av at serien ikke lenger har et mordmysterium å lene seg på. Eller kanskje nettopp derfor.

Big Little Lies, sesong 2

5 1 6

Dramaserie

10. juni 2019
Beskrivelse:

Velpolert kystbydrama

Kanal:

HBO Nordic

«Glatt, overtydelig og utstudert, men akk, så deilig å se på.»
Se alle anmeldelser

For der første sesong åpnet med politisperringer og brukte resten av episodene på å la oss gjette på hva som hadde skjedd, starter den nye sesongen med mye renere ark. Det kunne betydd retningsløs uttværing av originalmaterialet, men de tre første episodene tyder faktisk på det motsatte.

Alt å bevise

«Det er første dag i andreklasse. Nå må vi bevise alt mulig på nytt igjen», sier Madeline (Reese Witherspoon) til mannen i første episode, før hun slipper datteren av utenfor skolen og går for å klemme de andre mødrene med varierende hjertelighet. De ordene burde være mantra for alle oppfølgere i film- og tv-verdenen - slik de ser ut til å ha vært her.

Hvem som drepte hvem er ikke lenger et spørsmål. Det fikk vi svar på i forrige sesong, da skjelettene ramlet om kapp ut av skapene i de velmøblerte Monterey-hjem. Likevel er den trykkende stemningen der fortsatt. Det er som om den idylliske kystbyen alltid er på randen av storm: Det er skyer for sola, vinden blåser friskt, og strikkejakker pakkes over sommerklærne.

Samtidig strever «The Monterey Five», som småbysladderen har døpt mødregjengen, med minnene om den fatale kvelden. De har blitt enige om å si at det var en ulykke, og politiet står øyensynlig uten spor. Men går det an å skyve noe sånt under teppet og glemme det? Eller kommer noen til å sprekke?

Meryl Streep!

Dessuten har de flere hemmeligheter å røpe, om utroskap, brødre som ikke vet at de er brødre, og overgrepene som startet det hele. Og inn fra høyre kommer et menneske som kompliserer det ytterligere: Mary-Louise, Celestes intetanende svigermor.

NY I GJENGEN: Meryl Streep spiller Mary-Louise, svigermoren til Nicole Kidmans Celeste. Her i et klassisk «Big Little Lies»-øyeblikk: Det ser så idyllisk ut, men under overflaten... Foto: HBO NORDIC
NY I GJENGEN: Meryl Streep spiller Mary-Louise, svigermoren til Nicole Kidmans Celeste. Her i et klassisk «Big Little Lies»-øyeblikk: Det ser så idyllisk ut, men under overflaten... Foto: HBO NORDIC Vis mer

Da det ble kjent at Meryl Streep skulle supplere det allerede imponerende stjernetunge skuespillerlaget, gikk fanforventningene i taket. Og det er bare å gi seg over: Streep + «Big Little Lies» = dynamitt!

Witherspoon, Laura Dern, Shailene Woodley, Zoë Kravitz, til og med Nicole Kidman som svigerdattera Celeste, havner alle i skyggen av birollen hennes som svigermora fra helvete. Det helvetet kvinner kommer til når de ikke støtter hverandre, for å være presis.

Jo da, på overflaten er hun en reddende engel, hun lager sunn mat, passer barnebarna og gir dem all den trygghet de trenger, nå som pappa er død og mamma knasker beroligende og våkner skrikende hver natt. Men hun er også dama som ikke klarer å innse at sønnen var en brutal voldtektsmann og konemishandler. Og hvordan ble han egentlig det? De neste episodene vil vise om Streeps karakter kan kaste lys over spørsmålet.

Ikke såpe

Nå som sist er det de indre demonene som skaper spenningen: Følelsen av at det er opptil flere tikkende bomber som triller rundt på kystveiene. Det er forresten slående at nesten alle sjåførene i serien er kvinner, mens mennene sitter i passasjersetet. Det er neppe ment som et feministisk statement, all metoo-tematikken til tross. Men det er nok ikke tilfeldig heller, i en serie der kvinnene så til de grader er satt i førersetet. Det er de som driver handlingen framover, mens mennene er og blir støtteroller. Både i serien og i sine egne liv. Og hvis du synes jeg overanalyserer nå, så må jeg legge til at dette er en serie der selv et hårstrå på avveie kan gis symbolsk verdi.

Men det er ikke en ren dameserie, slik serier med menn i alle ledende roller sjelden er forbeholdt mannlige seere. «Big Little Lies» er heller ikke såpe, selv om den leker åpenlyst med såpesjangeren, både i tematikk og innpakning. Alle de fasjonable hjemmene og vakre menneskene kunne lett tippet lasset, hvis serien ikke hadde gjort så mange poeng ut av det selv. Når den grå musa vi knapt la merke til i forrige sesong, dukker opp på nærbutikken med nye pupper og nyvunnen selvtillit, er det et velrettet spark i vår egen retning. Og når en av mennene blir tatt for aksjesvindel og kona skriker «Jeg vil ikke være ikke-rik!», er hele situasjonen så bevisst parodisk at den feier unna alle mulige klisjé-beskyldninger. Hun ser det jo selv.

Arvesynd

Men plottet er mye mindre gjennomsiktig enn det var sist. Og det beste fra forrige runde, den nyanserte framstillingen av overgrep og partnervold, får enda flere nyanser denne gangen. Det sørger ikke minst Meryl Streep for.

Arvesynd-tematikken får også en ny omdreining når flere besteforeldre dukker opp. Så når rektor, i en kostelig scene, kaller andreklassemødrene for «helt shakespearske», kan vi legge til at de nok er litt ibsenske også.

Men «Big Little Lies» er aller mest seg selv, med enda mer selvtillit enn i fjor. Å begynne i andreklasse har jo sine fordeler, det også.

  • Anmeldelsen er basert på de tre første episodene av andre sesong.