Meshell Ndegéocello

Som tittelen antyder: «Bitter» er ikke akkurat noe hurramegrundtalbum. Dette er soul anno 1999. Delikat, akustisk produsert med et vell av luft mellom vingeslagene.

Meshell Ndegéocello går sine egne veier. Innimellom kan de synes en smule uransakelige, men Madonnas musikalske øyestein er aldri ute på tur. Til det er Meshell for elegant, for stilsikker, for briljant forførende. «Bitter» er hennes første album på tre lange år. Debuten «Plantation Lullabies» (1993) var nominert til fire Grammy-priser, og amerikanske kritikere utropte Ndegéocello til et av 90-tallets store musikalske håp. Selv om «Bitter» viser at spådommen var noe i overkant, har plata absolutt kvaliteter. Sjekk ut «May This Be Love», «Fool Of Me» og «Satisfy». Selv om Meshell har et opplagt KD Lang-kompleks låter hun alt annet enn bitter.