Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mest rutine

Dette dansk/norsk/svenske triosamarbeidet har flere ganger sendt meg høyere enn SAS noensinne har klart, men i går kveld tok det aldri helt av.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Og det til tross for at det startet strålende med en sart versjon av The Beatles' «For No One», der Norby sang intens og innlevd til Danielssons cello og Jørgensens sordinerte trompet.

Også «Remember Rosa» fikk en god framføring, men så kom et forløp med mye vokalperkusjon fra Norby, og etter det var det som om noe av den inspirerte kommunikasjonen, både innad i trioen og med salen, stanset ørlite opp. Ikke mye, og på langt nær nok til at det gjennomsiktige, ytterst sårbare formatet på noen måte kollapset gjennom bla «Once Upon A Summertime», «You Don't Know What Love Is» og «Cuban Cigars», men jeg fornemmet rutine der tidligere konserter med trioen har vært dirrende der-og-da-opplevelser. Så har den da også skjemt oss grundig bort ved flere anledninger. Og takke meg til for tre improvisatører som legger lista høyt og risikerer noen riv, framfor å kjøre safe og publikumsfriersk.

Kanskje svever de høyt igjen allerede i kveld, når de gir ny konsert for utsolgt hus samme sted.