Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mest sjef i mørket

Derfor er 25 år gamle «Darkness On the Edge of Town» det definitive Springsteen-albumet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HVILKEN BRUCE

Springsteen-plate er egentlig den beste?

Du finner de som med vektige grunner holder en knapp på hans Spector-massive, gloriøst romantiske og eskapistiske «Born To Run» (1975) . «Thunder Road»-linja it's a town full of losers and I'm pulling out of here to win er tidenes gave til desillusjonerte og revansjesugne småbykids, og «Born To Run» bruker 4 minutter og 30 sekunder på å gjøre deg til Springsteen-fan for livet.

Du finner de som med nesten like vektige grunner mener at den utmerkete akustiske lo-fi-soloplata «Nebraska» (1982) er en toppkandidat, men ærlig talt gjør den seg kanskje aller best som lesestoff.

DU FINNER OGSÅ DE

som elsker den skammelig uredigerte og tidvis låtsvake «The River» (1980) - strengt tatt kunne det vært et glitrende minialbum på åtte låter - og de som elsker den muskuløse og redselsfulle stadionrockabillyproduksjonen på det virkelig store gjennombruddsalbumet, «Born In the U.S.A.» (1984) . Det finnes jo til og med dem som mener at fjorårets riktignok pent produserte, men likevel middelmådige «The Rising» er et mesterverk, men hva skal man i så fall si om «Darkness On the Edge of Town»?

DENNE MÅNEDEN ER DET

25 år siden «Darkness On the Edge of Town» kom ut. Det er Bruce Springsteens poetisk og musikalsk mest hardtslående plate.

Den er dypere, mørkere, mer intens og ikke minst mer fullendt enn noe annet i hans katalog, unnfanget i kjølvannet av en opprivende rettssak med tidligere manager Mike Appel og det er tydelig at den da 28 år gamle Bruce Springsteen har funnet en litterær åre i forlengelsen av den optimistiske tematikken i «Thunder Road». Springsteen grubler seg gjennom småbytilværelsens uutholdelige kjedsomhet, samtidig som han skriver av seg siste rest av sin ungdomstid.

«DARKNESS» ER EI PLATE

som ikke bare brenner i ordene. Bruce Springsteens vokalfrasering på denne plata er noe helt for seg selv, og det er denne plata som er definisjonen på The E Street Band-lyden. Nåværende direktør i Eminem-svære Interscope Records, Jimmy Iovine, rattet sammen med Bruce og manager Jon Landau en lyd som er både knusktørr og frodig på samme tid.

Ti kanonlåter og 43 minutter med fortettet, tidløst småbydrama. Man kan ikke vokse opp i provinsen uten. Ikke i byen heller, for den saks skyld.