Mesterdikter Christensen

Man burde slå et slag for lyrikeren Saabye. Fordi prosaforfatteren er så dyktig og så populær, havner han lett i skyggen.

Skyggetilværelsen er jo en skjebne som blir mye god poesi til del. Det er romanen (og delvis novellen) det store publikum går etter. Vi skal ikke gi oss til å klage over dette, men når det som i dette tilfellet er tale om et forfatterskap hvis kvaliteter ikke minst er av poetisk art, uavhengig av om dikteren uttrykker seg på vers eller i prosa, blir dette forholdet desto mer iøynefallende. Saabye er en eminent story-teller, men han har alltid hatt god drahjelp av poeten. Og det var her det hele startet.

Gatesalg

I 1972- 73 utga han på eget forlag de to diktsamlingene «Grønt lys» og «Syklus», som han solgte fra en tralle på Karl Johan til kr 2,50 pr. stk. (og ifølge eget utsagn i opplag som hans seinere, «offisielle» samlinger aldri er kommet i nærheten av), og da han steg opp fra «undergrunnen», var det som poet han høstet virak og ble tildelt Tarjei Vesaas\' debutantpris.

Etter dikt- og tekstsamlingen «Historien om Gly» (1976) er det i alt blitt til åtte samlinger, inklusive den tonesatte «Den akustiske skyggen» (1993) og «Den andre siden av blått» (1996) - et samarbeidsprosjekt med fotografen Trym Ivar Bergsmo om Lofoten og Vesterålen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Poeten Saabye spenner vidt - fra beisk politisk lyrikk til melankolske dikt om flukt, hjemløshet og undergang. Formelt spiller han også på mange strenger - fra rimede sonetter til «frie vers» i bluestakt. Men rytmen er der alltid - klangen og assonansrikdommen, og ikke minst de slående og originale similene og metaforene. «Visualitet» og «musikalitet» er klisjeer vi bruker i hytt og pine, i Saabyes tilfelle dekker de et faktum.

Hans siste samling, «Falleferdig himmel», skiller seg i så måte ikke ut. Selv når dikteren skriver om dystre emner som savn, sorg, smerte, fravær og død, skjer det med en lekende letthet som ikke må forveksles med overflatiskhet. Saabye har også tidligere skrevet som om han befant seg midtveis i livet. Især er samlingen «Stempler» fra 1990 sterkt preget av tanken på tida som flyr og slutten som nærmer seg. Men nå har han for alvor begynt å gange årene med to.

Melankolsk

Samlingen er delt i tre avdelinger, kalt «Kornmo», «Himmelens latter» og «Regnet», hvor den melankolske grunnstemningen i den første og den siste blir holdt i age av det mer «løsslupne» midtpartiet. Slående metaforer yngler i så godt som hvert eneste dikt - uansett atmosfære.

Plassen tillater bare et par avkortede eksempler. Slik lyder f.eks. siste strofe i diktet «Handelsreisende»:

«og jeg holder et taksameter i hånden/mitt hjerte, mitt eneste hjerte/som slår og slår mot den summen/jeg aldri i livet skal klare å betale». Og «Idrettsdag» avsluttes slik: «men reis deg likevel, alene, i søvne/eller hvor du nå har blitt av i kveld/og se det for kanskje siste gang/når Gud tangerer den gamle persen sin/og sola synker presist/i det skallete havet».

Gripende

Kjærlighetslyrikeren Saabye hører man ikke så mye om. I denne samlingen finnes noen av hans beste kjærlighetsdikt - gripende i kraft av at de på et så lavmælt og indirekte vis taler om spenningen mellom savn og tilhørighet, avstand og nærhet. Flere av dem er skrevet fra den reisendes perspektiv, f.eks. «Skopusserens bønn», der dikter-jeget befinner seg ruslende omkring i gatene en regnfull søndag i Toronto, mens han tenker på henne der hjemme:

« jeg aner ikke hva du drømmer nå og/det plager meg nesten, alt jeg ikke vet/og aldri skal få vite og kunne du/bare, midt i din søvn, slå opp/en sort paraply over meg/for det er regn i toronto».

«Falleferdig himmel» er en samling der formens letthet veier opp innholdets tyngde, slik det kanskje aller best lar seg illustrere gjennom et av samlingens korteste dikt, «Drømmenes verksted»:

dypt i meg spinner
et hjul, spinner et hjul i
kjøttets søle, i blodets grus
og dekket glir mot hjertets
furer, dynamoen
som får mine øyne til å lyse
langs nattens
avenyer
Her danner rytme, klang, assonans, metaforikk og tematikk den enhet og sammenheng som i siste ende er det gode diktets signatur og varemerke - samme hva tilhengere av en «bruddets estetikk» måtte mene. Til dem som fortsatt tviler på om det er pengene verdt å spandere sølle 169 kroner på en diktsamling som denne, skal det sies at «Falleferdig himmel» jevnt over inneholder dikt av tilsvarende kvalitet.