Mesterlig engelsk

Den suverent gjennomførte filmen «Fornuft og følelser» handler om akkurat det, i en ramme av tidlig engelsk 1800-tall, i det landadels- og middelklassemiljøet Jane Austen (1775 - 1817) tilhørte og beskrev med slik innsikt og kunstnerisk styrke at hun stadig står som en av den borgerlige romanens tidlige mestere.

Austens første (anonymt) publiserte verk fra 1811 var nettopp «Fornuft og følelser» - også et mangeårig yndlingsprosjekt for den formidable Emma Thompson. Hun har både skrevet filmmanuset og har en av hovedrollene som Elinor, den eldste av tre søstre som sammen med moren/enken mrs. Dashwood må se seg sosialt deklassert.

Dette er en beskrivelse av kvinnekår med ekko langt inn i vår egen tid, og en skildring av pengenes makt over mennesker og motiver som heller ikke føles direkte fremmed for 1990-tallet, om personene aldri så mye går i empireklær og reiser med hest og vogn.

Perlerad

Filmen blir tvert imot en sjeldent tilfredsstillende opplevelse både som sosialt drama, kjærlighetsskildring og tidsbilde. Det hemmer just ikke prosjektet at rollelisten byr på en perlerad av prestasjoner. Aktørene får høve til å briljere - vel å merke uten at det blir tom oppvisning, men vittig og klok «comedy of manners», sedekomedie der pasjonene, følelsene og impulsene holdes i tømme av uskrevne regler, gode manerer og sosiale ritualer - det gir spenning og desto større gjenlyd når eksplosjonene først kommer.

Gode roller

Og her er et ensemble som behersker det spillet! Ikke minst Thompson, der hun legger sitt rolleløp som eldste Daswood-datter med fin strategi. Inntrykk gjør også Kate Winslet som den vakre og impulsive søsteren Marianne. Dertil gode mannsroller, med Alan Rickman som lett resignert beiler og Hugh Grant som mildt sagt ubesluttsom rikmannssønn. Regissør av dette tilsynelatende ur-engelske stoffet er taiwan-kineseren Ang Lee (som laget «Bryllupsmiddagen» og «Spis drikk mann kvinne» i hjemlandet). Men Ang Lees omgang med engelske klassikere er for så vidt ikke merkeligere enn at den naturaliserte japaneren Kazuo Ishiguro leverte det litterære underlaget for noe så britisk som «Resten av dagen».