Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mesterlig tragikomikk

Tilstanden i amerikansk arbeidsliv tegnet i et nedslående bilde som tidvis har likhetstrekk med boka «Kjøpt og underbetalt».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BOK: «Lykkeland» består av seks tragikomiske noveller som til sammen tegner et nedslående bilde av tilstanden i amerikansk arbeidsliv og ideologien som ligger til grunn for det. Karakterene og virkeligheten i Saunders\' noveller har likhetstrekk med det reelle USA-universet journalisten Barbara Ehrenreich beskriver i boka «Kjøpt og underbetalt». Men der Ehrenreich skriver om serviceyrkene, befinner Saunders\' pilotstrippere og fornøyelsesparkhuleboere seg nærmere en slags særegen amerikansk og utpreget kunstig variant av underholdningsindustrien. Her gjør menneskene hva de kan for å beholde sine usikre jobber og samtidig ikke utlevere sine medarbeidere til sjefer som krever at de ansatte i detalj rapporterer enhver feil en kollega måtte begå. Beskrivelsene av og satiren over dette utsatte arbeidslivet, med sin tenk-positivt-og-jobb-hardt-så-går-det-bra- ideologi og sine kundens-dom-avgjør-om-du-fortsatt-har-jobb- prinsipper, gir Saunders noveller en tydelig politisk dimensjon.

Humor og harselas

Ofte er tekstene forfattet slik at det tar tid for leseren å få kontroll over hvor man befinner seg og hva som egentlig skjer - problemer som kan likne noen av dem de bekymrede karakterene selv sliter med. På fornøyelig vis harselerer novellen «Winky» med amerikanske selvutviklingskurs og den legitimeringen av uhemmet egoisme som gjerne kjennetegner dem.For hos Saunders er den skarpe samfunns- og kulturkritikken og de menneskelige tragediene aldri skrevet fram uten humor. Han plasserer de ressurssvake karakterene sine på de merkeligste og mest komiske scener. I novellen «Sjøgløtt» vender til og med en jomfrunalsk tante fandenivoldsk tilbake fra de døde for å sette fart i sine tiltaksløse slektninger og ta igjen for festene hun aldri fikk gått på og sexen hun aldri fikk hatt.

Medmenneskelighet

De dysfunksjonelle familiene Saunders skildrer, forsøker likevel som oftest å gjøre det beste ut av sine tilsynelatende miserable liv. Rett nok byr «Lykkeland» også på rikelige mengder trash-tv og kaloribomber. Men den aldrende mannlige frisøren som aldri har flyttet ut fra sin tyranniske mor, har heller aldri sluttet å drømme om ei jente som kan skape et nytt liv for ham. Når karakterene blir presset inn i vanskelige valgsituasjoner, overmannes de som regel av empatien selvutviklingsideologien har forsøkt å frata dem, og ender med å trosse samfunnet de er prisgitt og la hensynet til medmennesket komme først. Typisk i så måte er huleboerduoen i tittelnovellen med den ironiske tittelen «Pastoralia», som i sitt arbeid som steinaldermennesker på utstilling jobber under meget strenge instrukser om hva de har lov til å foreta seg og ikke. Jeg-fortelleren kommer i store samvittighetskvaler når arbeidsgiveren forsøker å tvinge ham til å angi sin medhuleboer Janet, som både drikker og skofter. På samme måte ender den kjedelige og engstelige Morse i novellen «Fossefallet» med å med åpne øyne gå sin død i møte i forsøket på å redde to jenter som er i ferd med å miste livet.