Mesterlig

Etter at Lauryn Hills to mannlige Fugees-kollegaer Pras og Wyclef Jean har pep-ret markedet med unødvendige cover-hits de siste to årene, er det en befrielse å oppleve Lauryn Hills skoletime i soul, hipp-hopp og moderne popmusikk.

Svart amerikansk musikk har vært inne i en dyp krise de siste åra. Borte er alt som heter utvikling og kreativitet, det som er igjen er en mengde middelmådige og late artister som synes mest opptatt av å profilere seg på vulgært nyrikt vis gjennom glatte og gullkjedebefengte videoer.

Men det finnes unntak. Erykah Badu og Janet Jackson laget hvert sitt store album i fjor, og nå er det altså Lauryn Hill sin tur.

«The Miseducation Of Lauryn Hill» er som en oase i den ørkenen som svart amerikansk musikk etter hvert er blitt.

Hills plate er et rikt, lekent og inspirert album fra USAs flotteste soul-stemme. Stemmen hennes kan løfte den gråeste låt, men på «The Miseducation...» er låtmaterialet alt annet enn grått. Hill viser seg som en bunnsolid låtskriver og en produsent som fikser både rytmisk hipp-hopp materiale og ballader.

En del av materialet i sistnevnte kategori kan virke banalt, men produksjonen og Hills inderlighet som tekstformidler løfter det opp til store musikals-ke opplevelser. Et eksempel er den praktfulle «To Zion» med Carlos Santana på gitar. Her er det Hills oppriktighet i tekstframførelsen som gjør hele låta.
But everybody told me
to be smart
Look at your career they said
«Lauryn, baby, use
your head»
But instead I chose to use
my heart,
synger Hill, og vi forstår akkurat hvor tøft det må være å bli gravid når man er en av musikkindustriens mest dyrebare talenter.

Heller ikke Hill slipper helt fri for coverlåt-spøkelset som rir bransjen som en mare, men hun gjør det med en stilfullhet som de fleste av hennes kollegaer er blottet for. «Superstar» med elementer fra Doors-klassikeren «Light My Fire» er helt brillefin den. Av de hardere låtene er den innledende «Lost Ones» en kontant rytmisk sak som kiler kraftig.

«The Miseducation Of Lauryn Hill» er i det hele tatt et helt spesielt rørende album fra en dyptpløyende artist med store ambisjoner og vel så store evner.