MESTERPIANIST:  Brad Mehldau (40) er muligens den ledende jazzpianisten i sin generasjon. Her forbereder han en konsert på Cosmopolite i Oslo i 2007. Foto: HENNING LILLEGÅRD/ Dagbladet.
MESTERPIANIST: Brad Mehldau (40) er muligens den ledende jazzpianisten i sin generasjon. Her forbereder han en konsert på Cosmopolite i Oslo i 2007. Foto: HENNING LILLEGÅRD/ Dagbladet.Vis mer

Mesterlige Brad Mehldau

Et hvert nytt Brad Mehldau-album er en begivenhet, og «Live in Marciac» er ikke noe unntak.

ALBUM: Etter fjorårets storverk, dobbeltalbumet «Highway Rider», er Brad Mehldau (40) ute med nok et omfattende prosjekt, solokonserten «Live in Marciac».

Pakka består av to konsert-cd'er pluss en dvd med videoopptak av hele konserten minus ekstranummeret «Dat Dere», så åpenbart har ikke alle mistet all tro på alt annet enn nedlastingens fortreffeligheter.

BRAD MEHLDAU: Solokonsert med en mesterpianist.
BRAD MEHLDAU: Solokonsert med en mesterpianist. Vis mer

KONSERTEN ved den franske festivalen fant sted i 2006 foran et entusiastisk publikum og viser Mehldau i den typen repertoar han har gjort til sitt: Noen egne låter, melodisk og harmonisk komplekse og godt tilpasset Mehldaus tonetette, intense improvisasjoner; videre noen standarder i spesielle versjoner og endelig et knippe moderne poplåter, også de underlagt det Mehldau'ske uttrykket, som ofte er stakkato i høyt tempo.

Den som har opplevd Brad Mehldau solo vil nikke gjenkjennende til nærbildenes formidling av den enorme konsentrasjonen som preger pianisten og sprer seg til et strilyttende publikum.

Bortsett fra dét, tilfører ikke den prosaiske bildeproduksjonen veldig mye mer enn hva cd'ene klarer med lyd alene.

MEHLDAU går ut i hundre i sin egen «Storm», som fra første sekund av gjør det klart at han besitter teknikk og kraft til å takle en hver pianistisk utfordring.

MADS VINDING TRIO: Bare delvis vellykket supertriosession.
MADS VINDING TRIO: Bare delvis vellykket supertriosession. Vis mer

Standarden «It's All Right With Me» får en leken runde før «Secret Love» blir servert som en liten meditasjon, ømt dyrkende den enkle melodilinja.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fire substansielle Mehldau-originaler følger før Radioheads «Exit Music (for a Film)» avslutter cd nummer 1, hvorpå nummer 2 fortsetter med poplåter der hver eneste krik og krok utforskes: Nick Drakes «Things Behind The Sun», Kurt Cobains «Lithium», 1950-tallsslageren «Lilac Wine» og Lennon/McCartneys «Martha My Dear». «Sound of Music»-sviska-gjort-til-jazzstandard «My Favorite Things» avrunder dvd'en.

DET er en eksepsjonell musiker som er i aksjon ved Steinway'en. Meget mulig er Brad Mehldau den ledende jazzpianisten i sin generasjon, eksempelvis finnes det forløp her hvor melodi og kontramelodi/improvisasjon skifter mellom høyre- og venstrehåndspill i høyt tempo, med det resultat at han høres ut som to pianister.

Likevel kan ikke Mehldau beskyldes for bravuraspill, teknikken forblir det nyttige verktøyet på oppdagelsesferdene inn i hver komposisjon.

CYMINOLOGY: Sympatisk kvartett i velkjent ECM-kammeruttrykk.
CYMINOLOGY: Sympatisk kvartett i velkjent ECM-kammeruttrykk. Vis mer

Han går i så måte grundig til verks, men at han av og til nesten finner for mye på én gang, er til å holde ut. The Times har trukket sammenlikninger mellom «Live in Marciac» og Keith Jarretts berømmelige Köln-konsert, og selv om det nok er å ta hardt i, hersker det ingen tvil om at Brad Mehldau har levert nok et album som vil stå seg innen klaverjazzhistorien.

papiret er Mads Vinding Trio - Jean-Michel Pilc (piano), Mads Vinding (kontrabass), Billy Hart (trommer) — knallsterk, men Pilcs hang til å abstrahere gjennom re-harmonisering og oppløsning av rytmen gjør «Open Minds» til en tidvis mer slitsom enn fin session.

Kjente og svært ofte innspilte låter som «My Funny Valentine», «Summertime» og «Straight No Chaser» vinner ikke spesielt mye på denne frigjøringsrunden, og siden Vinding og Hart, for all sin rytmiske kapabilitet, først og fremst er lyrikere i spillet, er det i de melodiøse partiene av musiseringen at «Open Minds» lever opp til forventningene.

DEN berlinbaserte kvartetten Cyminology ECM-debuterte med «As Ney» i 2009 og følger nå opp med «Saburi» — persisk for tålmodighet. Sanger/tekstforfatter Cymin Samawatie er iransk, født og oppvokst i Tyskland, og også Benedikt Jahnel (piano), Ralf Schwarz (kontrabass) og Ketan Bhatti (trommer) forener ulike nasjonaliteter, uten at mangfoldet speiles på dominerende vis i musikken. Heller er det hovedsakelig snakk om et europeisk kammerjazzuttrykk i velkjent ECM-stil, med plass og rom til hver eneste tone og en grunnleggende uforstyrrelighet i tonestrømmen.