Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mestermøte i London

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON (Dagbladet): Claude Monet trekker fortsatt tusener inn i Royal Academy og Giverny-hagens trolleri, og nå lokker Tate Gallery skarer til salene ved Millbank med Jackson Pollock på plakaten. Begge kunstnere med et malerisk repertoar som fordret og fylte den store skala.

  • Mens franskmannen forvandlet den intime vannliljedammens flyktige speilinger til oseaniske syner ute i den parisiske periferien under og etter en blodbadende verdenskrig, la den utflyttete Manhattan-maleren grunnen for sitt maleriske kosmos på et nedlagt småbruk i landlige Long Island da det andre krigshelvetet var over. Den første malte, mediterte og tvilte gjennom mer enn et decennium over sitt statlige oppdrag i et spesialbygd atelier, mens sistnevnte opererte og agerte på et beskjedent låvegulv som med nød og neppe ga ham oversikt - men sikret herredømmet - over de liggende lerretsflakene i noen korte, intense år. Monet penslet seg gjennom poetiske sekvenser ut mot figurasjonens grenser, og Pollock kastet av seg andre av tradisjonens billedmessige begrensninger når han dryppet, kylte og stenket aluminiums-, emalje- og oljemaling til lag av stofflige legeringer - som åpenbarte seg i beslektete rytmer mellom mollstemt drama og et naturlyrisk leie.
  • Monet- og Pollock-utstillingene er begge viktige, fordi de med sitt format så grundig korrigerer bildet av den rent registrerende impresjonisten og den frikoblete spontanisten. Myten om «maler-cowboyen» - født i Buffalo Bill-byen Cody - bidro den periodisk alkoholiserte pioneren som kjørte seg i hjel i fylla sterkt til selv, men få ting har formet ettertidas image mer enn Hans Namuths fotografier og film av kunstneren i aksjon over lerretet på låvegulvet. Selv ikke franskmannen Clouzouts filmatiske portrett av Pollocks tydelige forbilde - Picasso - fikk en effekt som kan måle seg med de forestillinger som opptakene av den dansende og røykende «action painter» ga opphav til - også hos dem som skrev om ham.
  • Nå skriver derimot den amerikanske kuratoren Pepe Carmel detaljert innsiktsfullt ut fra studiet av Namuths bilder om hva som skjedde under den prosessen. Tate-mønstringen tegner andre sider av den prøvende og feilende Pollock, som - lik Monet - ikke trodde på noen endelig malerisk løsning.