Mestermøtet

Historisk forfatterbilde: Tatt i et telt midt i ei Oslo-gate i går. Ni vinnere av Nordisk Råds litteraturpris. En ble full, en annen fikk hekseskudd da de vant.

Hva de snakket om? Følelsene og reaksjonene de fikk da telefonbeskjeden kom om at de hadde vunnet. Møteleder for de ni uovervinnelige var Steinar Hansson. Han styrte den humoristiske og reflekterte samtalen med lødig og stødig hånd. Vi fikk blant annet vite hva som rørte seg imellom hjernebarken og verden da prisen var deres forfatterhode verdig.

JAN KJÆRSTAD (fikk prisen i fjor): - Jeg burde vel sagt at det varte til ti over fire i dag, men jeg har jo tidligere sagt at jeg følte meg som Nordens lykkeligste mann. Hvor lenge denne følelsen varte? Jo, i nøyaktig 18 timer. Til jeg var tilbake i hverdagen morgenen etter, og sto på kjøkkenet og smurte matpakke til barna.

BO CARPELAN (finsk lyriker, pris i 1977): - Jeg var nok Nordens mest overraskede mann, men jeg følte meg meget hedret.

PIA TAFDRUP (dansk lyriker, prisen i 1999): - Det medførte at samlingen solgte ekstraordinært i Danmark. Jeg håpet også at den skulle bli oversatt, men det skjedde ikke.

Hekseskuddet

KERSTIN EKMAN (pris i 1994): - Jeg hadde blitt nominert tre ganger tidligere og trodde vel ikke at jeg skulle få prisen, så den dagen det ble offentliggjort, sto jeg over badekaret og vasket en genser. Radioen sto på. Da jeg hørte at jeg hadde vunnet, reiste jeg meg brått opp. Resultatet var at jeg fikk et hekseskudd, så der og da var jeg ikke Nordens lykkeligste kvinne.

Mer enn 18 timer

HERBJØRG WASSMO (prisen i 1987): - Jeg ble skrekkslagen og tenkte: Hva skjer nå i mitt lille skrivekammer? Tanken gikk mot janteloven og at dette kunne faktisk være slutten, jeg så riset bak speilet.

Men samtidig, da jeg fikk telefonen om at jeg hadde vunnet, tror jeg aldri jeg noen gang har vært så rein i hodet.

DAG SOLSTAD (prisen i 1989): - Jeg var også litt sånn som Kerstin Ekman, ettersom jeg hadde vært nominert tidligere uten å få prisen. Jeg hadde vært ute og handlet litt mat da jeg fikk telefonen. Og jo, jeg var også Nordens lykkeligste mann, men det varte i mer enn 18 timer.

PEER HULTBERG (dansken som fikk prisen i 1993) : - Jeg var først og fremst forbauset. Jeg hadde bodd så lenge utenfor Norden at jeg ikke hadde fulgt med på dette med priser. Jeg visste ikke helt hva det innebar.

En time bak

EINAR MAR GUDMUNDSSON (prisen i 1995): - Jeg husker telefonen, den ringte og ringte hele dagen, og en av dem på kvelden var visstnok fra norsk tv. De spurte hvordan jeg skulle feire. Jeg svarte som sant var at jeg skulle drikke meg full sammen med noen gode venner. Dagen etter ringte mitt norske forlag Cappelen og sa at det var veldig utaktisk sagt av meg.

LARS SAABYE CHRISTENSEN (årets prisvinner): - Jeg visste at hvis jeg hadde vunnet, ville telefonen ringe mellom halv elleve og elleve på formiddagen. Denne tida brukte jeg vel stort sett til å stirre på telefonen. Den ringte da også, to minutter over elleve. Det var en bokhandler i Fredrikstad som ville ha meg til å lese. Klokka ble deretter både fem over elleve, og halv tolv. Til slutt tok jeg meg en løpetur og tenkte at jo da, jeg ble da nominert. Klokka to over tolv ringte telefonen fra Island med beskjed om at jeg hadde vunnet. De ligger som kjent en time bak oss i tid. Dette passet helt ettersom grunnlaget for alle mine bøker nettopp er tid.

PS: Forfatterne ble forbausende nok ikke møtte av ville Beatles-hyl eller innpåslitne vestkantfruer som ville dele en flaske portvin med dem. I underkant av hundre mennesker satt i bokteltet. Til det må vi si fy mellom linjene.

DE NI UOVERVINNELIGE : Ni vinnere av Nordisk Råds litteraturpris samlet seg for å snakke i Oslo i går. De var skjønt enige om at det burde være automatikk i at prisvinnerne oversettes til alle Nordens språk. Fra venstre: Dag Solstad, Peer Hultberg, Pia Tafdrup, Bo Carpelan, Herbjørg Wassmo, Lars Saabye Christensen og Kerstin Ekman. Foran: Einar Mar Gudmundsson og Jan Kjærstad.