Mesterne møtes!

Forrige århundre og dette århundrets største norske arkitekter? Mange mener det er Christian Heinrich Grosch (1801- 1865) og Sverre Fehn (1924). Uansett, en kobling av disse to vil bli et mestermøte.

  • Sverre Fehns forslag til et nytt museum for arkitektur i Oslo kan betegnes som et Columbi egg. Etter invitasjon og ønske fra Norsk Arkitekturmuseum har han tegnet en paviljong til skiftende utstillinger i hagen til gamle Norges Bank, skapt av Grosch på Bankplassen i 1828 i streng klassisistisk stil. Altså ikke den Norges Bank-bygning som Samtidskunstmuseet nå bebor, men den aller første, som ble røvet av Ole Høiland i 1835.
  • Bygningen er naturlig nok fredet, men fordi Fehn har laget et frittliggende hus, burde det ikke komme i konflikt med fredningsbestemmelser. Både Byantikvar og Riksantikvar har uforbindtlig sett på forslaget.
  • Og sist, men ikke minst: ved et Fehn-tegnet Arkitekturmuseum kan Norges arkitektur få en status som begynner å likne Finlands og Sveriges. Nylig ble Rafael Moneos nye arkitekturmuseum innviet i Stockholm, Finland har sitt. Norge gjenstår. Som vanlig.
  • Det var de penga, da, og hovedstadens vilje til å tenke stort. Sikkert er at Fehn vil inngå som den store museumsskaper i norsk arkitekturhistorie. Se om det ikke blir enda ett: kanalmuseet i Ulefoss! Også vyer det står respekt av.

Fehns modell er igjen et stykke stedskunst, der han varsomt og musikalsk spiller opp til omgivelsene. Det diskré glasshuset er lavt, og de små murene rundt blir en slags replikk til vollene omkring Akershus. Bygningen på 400 kvadratmeter gir også rom for fortsatt hage.

Ved å gi Fehn en slik oppgave, og det blir en utfordring for staten, løser man ikke bare museumsutredningens forslag om å flytte Arkitekturmuseet fra trange lokaler i Kongens gate 4. Man gir Kvadraturen et ytterligere løft, og Oslo får sitt første offentlig tilgjengelige hus skapt av Sverre Fehn. En arkitekt som verden i den grad respekterer at han ble gitt Pritzkers Prize - arkitekturens Nobelpris - i 1997.

Arkitekturmuseet, som ved en privat pengegave har finansiert Fehns foreløpige arbeid, håper på nedleggelse av grunnstein i år 2000. Det er året før vi kan feire 200-årsjubileet for Groschs fødsel. Da det forrige århundret utløp, hadde Oslo Børsen, Universitetet og Basarhallene blant flere andre Grosch-verk. Vil vi ved dette århundrets avskjed i det minste ha påbegynt ett av Fehn?