Mesterskap på nytt nivå

Suverent grep om klaverrepertoarets mest gåtefulle repertoar.

Hårfint timet med Grammy-nominasjon og Grammophone-pris for Leif Ove Andsnes' forrige utgivelse - Haydn, med Det Norske Kammerorkester - sender EMI ut en ny CD, med Andsnes alene ved klaveret.

Den er i sin helhet viet Franz Liszt, klavervirtuoseriets høydepunkt, for mange forbundet med en eim av dårlig smak og utvendighet. Og visst er den virtuos, musikken som Andsnes her går i livtak med. Men jeg tror ikke det er derfor han har sett seg ut Liszt som prøvestein for videre utvikling av sitt store talent.

For dette er musikk som ikke lever opp til sitt slette omdømme, men som til gjengjeld byr på de aller største utfordringer til pianisten som fortolker. Én ting er det tekniske, som stiller svimlende krav som Andsnes turnerer med en letthet som allerede får markert et poeng om hvor han står som pianist, i dag. De mest hårreisende løp tas med den samme suverene gestus som mesterpianisten Liszt har komponert dem.

Effekten er brusende, men ikke svømmende, fordi Andsnes til forskjell fra mange av sin kolleger også når bunnen i hver enkelt tone. Slik han også gjør det i de saftigste akkorder eller de mest florlette girlandere. Men Andsnes følger Liszt på ferden også når den går dypt inn i det meditative, i musikk der knapt noe skjer, i stillhetens foruroligende grenseland som mange pianister skyr eller glatter over med pedal.

Slik krysser Andsnes seg gjennom hele Liszts musikalske univers, og lar oss bli kjent med en av klaverlitteraturens største og dristigste fornyere, ved siden av Chopin. Det er en invitasjon som det er all grunn til å ta imot.