Mesterverk

Det tok JONATHAN FRANZEN ni år å skrive «Korrigeringer». Resultatet er en trippel suksess: En gammeldags roman som med moderne grep klarer å si noe viktig om familien.

Far blir senil. Mor nekter å ta det inn. Samtidig skriker hun etter hjelp, men tre barn er alle travelt opptatt i sine private helveter. Resultatet er både dypt morsomt og tragisk og er blitt ei bok som sier noe viktig.

Jonathan Franzens «Korrigeringer» er et ualminnelig intelligent forsøk på den store romanen.

På «Gunnar Myrdal»

Under et cruise på det skandinaviske skipet «Gunnar Myrdal» faller Alfred Lambert fra åttende dekk. Han passerer Kierkegaard-rommet, Pippi Langstrømpe-ballsalen, Ingmar Bergman-kinoen, et ufattelig kjedelig og selvgodt norsk ektepar. Alfred rekker aldri å huske et sitat fra sin elskede Schopenhauer før han treffer vannet.

Enid, hans kone gjennom mange år, burde passet på ham, men hun har spist for mye Aslan - et ecstasy-aktig antidepressivt middel, svært effektivt og svært ulovlig. Enid var simpelthen for lykkelig til å passe på.

Enids drømmer

Cruiset var en av Enids drømmer: en lykkelig begivenhet i et liv der de voksne barna er langt borte, der pensjonen ble mindre enn planlagt, der ektemannen Alfred har fått både Parkinson og senilitet. Men reisen for å se høstfargene langs Canadas kyst ble ikke slik hun planla. Ikke livet hennes heller.

Som roman om familien Lambert er Jonathan Franzens bok strukturert rundt den neste av Enids drømmer: en siste lykkelig samling av familien til jul før huset må selges. Men ingen vil hjem.

Jonathan Franzen

Født i 1959 i Illinois. Familien er av svensk og norsk avstamning. Han har tidligere skrevet to romaner («The Twenty-Seventh City» og «Strong Motion»). Ingen av dem er oversatt til norsk.

  • Ble utvalgt blant «20 forfattere for det 21. århundre» av The New Yorker, og kåret til en av «Best american novelists» av Granta - før «Korrigeringer» kom ut. Boka har fått en lang rekke glitrende anmeldelser i USA.
  • «Korrigeringer» har hittil solgt i 900000 eksemplarer i USA. Den oversettes nå til foreløpig 24 språk.

Binder oss...sammen

«They fuck you up, your Mom and Dad,» skrev den britiske lyrikeren Philip Larkin. Jeg tror Franzen ville sagt seg enig. For livet er ikke enkelt, og familien binder oss. Men den binder oss også sammen. Det fellesskapet, den underlige sivilisasjon hver familie utgjør, er Franzens tema.

Eldstesønnen Gary er i travel skyttergravskrig med sin kone.

Han vil korrigere alt hans far gjorde galt som far, men ingen takker ham. Kona, bevæpnet med hver eneste kjente populærpsykologibok, har rekruttert ungene i kampen mot pappa. Hans egen sønn videoovervåker barskapet der den ellers vellykkede bankmann Gary henter vodka og styrke.

Yngstesønnen Chip har nettopp levert tidenes muligens dårligste filmmanus til sin agent.

Han er sparket fra universitetet for å ha ligget med en student, og filmmanuset handler mye om denne grove urettferdighet. Denise, yngstedatteren, er en arbeidsnarkoman kokk. Når hun ikke skaper den perfekte sauerkraut på sitt kjøkken, takler hun utfordringer i sitt varierte privatliv: Hun har et forholdt til både sin sjef og hans kone.

Det store med Franzens roman er personene.

Som en Dickens dynket i svart humor gir han hele den stakkars familien Lambert liv og troverdighet. Og Franzen er på sitt beste når han utleverer familien Lamberts underlige samspill.

De står i «Korrigeringer» også med begge beina dypt plantet i den malstrøm som er våre moderne liv. Her byr Franzen, som DeLillo eller Pynchon, på en encyklopedisk styrkedemonstrasjon av kunnskap: om nevrologi og mirakelpiller, om Internett, akademiske intriger og markedsøkonomiens ideologiske kvelertak på våre samfunn. Kunnskap og diktning flettes sammen, men satiren er skrevet med kjærlighet. Franzen utleverer sine mennesker nådeløst, men samtidig lar han oss bli glad i dem. Det gjør boka så tilgjengelig.

Respekt og kjærlighet

En forstokket, dominerende, følelsesmessig hemmet ingeniør som Alfred, en farsfigur som nå er sørgelig redusert til senile samtaler med sin egen avføring, blir et menneske vi avtvinges respekt for. Vi heier på Enid, grøssermammaen fra Midtvesten, der hun søker å bringe familien sammen en siste gang. Gary, Chip og Denise er alle varianter av oss, barna som alltid vil «korrigere» sine foreldres liv og oppdager at selv om de aldri så mye vil flytte fra nissen, følger han med på lasset.

Mens varmen gjør boka klok og tilgjengelig, er det Franzens kontroll med struktur og virkemidler som gjør resultatet imponerende. For «Korrigeringer» er blitt en stor amerikansk roman.

Les flere anmeldelser og litteraturnyheter på Dagbladet.no/litteratur!

UALMINNELIG GODT: Jonathan Franzen har gjort et ualminnelig godt forsøk på å skrive den store romanen. Det store med Franzens roman er personene.