Live-published photos and videos via Shootitlive

Konsertanmeldelse: Metallica - Telenor Arena

Metallica ble satt på prøve

Tunge tak i Telenor Arena.

KONSERT: Metallica er et aldri så lite unikum i et rockhistorisk perspektiv. Gjennom sin snart førti år lange karriere har de gledet og forarget, satt nye standarder, levert en god håndfull klassiske album og satt navnet sitt på et par reale kalkunprosjekt.

Men like fullt, det er ingen som har vært i nærheten av å vippe dem av metal-tronen så langt og det er nærliggende å tro at det ikke kommer til å skje i umiddelbar fremtid heller. Metallica er et flergenerasjonsband som nekter å gå ut på dato. Bandet har nærmest blitt et slags medium for folk som trenger en terapeutisk anlagt rockutblåsning.

Ny selvtillit

Det er tydelig at Metallicas nye plate, «Hardwired ...to Self-Destruct», har jekket opp selvtilliten til bandet et par hakk. En stor porsjon av kveldens repertoar er nemlig viet kvartettens 2016-«blockbuster». Det byr på både utfordringer og positive overraskelser.

De vanskelige tingene først. Det kjennes etter hvert som en repetitiv øvelse å snakke om lyden i Telenor, men man kommer ikke unna problematikken denne gangen heller. Brukbare forhold er en forutsetning for å lykkes. I alle fall når man byr på en medium utfordrende spilleliste. «Hardwired» og «Atlas, Rise!» drukner begge i ljom og spetakkel, og vokalen til James Hetfield er knapt hørbar i grumset. Da blir det en stri tørn for gjengen å få de på gulvet og i setene til å by på seg selv.


      TETT PÅ PUBLIKUM: James Hetfield byr på seg selv. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
TETT PÅ PUBLIKUM: James Hetfield byr på seg selv. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Er det noe James Hetfield er en mester på så er det å by på seg selv og få tilhørerne til å gjøre det samme. Men i kveld ble det en tung jobb for de fire på scenen. Konserten streber hele veien etter å opparbeide et momentum som aldri helt klarer å forplante seg. «Halo On Fire» er seig og utmattende, mens en tidlig avlevering av «Seek & Destroy» hangler og kjennes vel programmessig.

Lys i mørket

Da er det desto mer gledelig å høre hvor fint nyere låter som «Moth Into Flame» og «Now That We Are Dead» gjør seg i konsertsammenheng. Sistnevnte kunne dog fint klart seg uten den litt keitete «rytmeklubbseansen» på tampen.

Når James får på seg tøymerkevesten midtveis, leverer Misfits-cover og en nådeløs «Creeping Death», er derimot alt som det skal være i Metallica-land. Derfra og ut er det som forventet slagerparade og hæla i taket.

Det er vanskelig å gå skuffet ut fra en Metallica-konsert etter å fått øredøvende tapninger av låter som «Motorbreath», «One» og «Spit Out the Bone», men det er liten tvil om at vi har sett bandet bedre og mer overskuddspreget ved tidligere norgesbesøk.