NY LÅT: Åtte år etter forrige plate, kommer Metallica med ny låt. Dagbladets anmelder vurderer den til terningkast fire.
NY LÅT: Åtte år etter forrige plate, kommer Metallica med ny låt. Dagbladets anmelder vurderer den til terningkast fire.Vis mer

- Metallica låter mer Metallica enn de har gjort på, tja, i alle fall 25 år

Mon tro om ikke dette er så tett på toppformen Metallica kan komme i 2016. Anmeldelse: Metallica - «Hardwired»

LÅT: Over åtte år har gått siden Metallica sist ga ut plate. Oppfølgeren til «Death Magnetic» har vært bebudet i en årrekke og den ene unnskyldningen har avløst en den andre: Mobiltelefoner med 700 riff har forsvunnet, filmer må lages og «kunstprosjekter» med Lou Reed må ut av kroppen.Og sånn har dagene gått.

Hardwired

Metallica

4 1 6
Plateselskap:

Universal

«Er det egentlig realistisk å forvente så veldig mye mer fra et band som de siste 25 årene har vært plaget av mye melkesyre i de kreative musklene?»
Se alle anmeldelser

I år har derimot håpet om at plata endelig skal se dagens lys steget i takt med hyppige rapporter fra studiobesøk og lovnader om at albumet faktisk er innspilt.

Og sannelig - her er første smakebit fra «Hardwired ...To Self-Destruct», Metallicas tiende plate. Fansen umiddelbare reaksjon vil garantert fordele seg mellom avventende begeistring og mild bakoversveis. Det første som slår en er nemlig at Metallica låter mer Metallica enn de har gjort på, tja, i alle fall 25 år.

Riffmessig høres «Hardwired» ut som en krysning av «Damage Inc» fra «Master of Puppets» og «Holier Than Thou» fra den svarte plata. Lydmessig lener den seg også mer mot sistnevnte fremfor den overkomprimerte knitrefesten de leverte med «Death Magnetic». Det kan jo ikke være noe annet enn musikk i de flestes ører?

Det er jo selvsagt ikke fullt så enkelt. Mye vann har passert under broen siden gjengen var iltre og ambisiøse på midten av 80-tallet. Det er ikke fullt så enkelt å forbanna på samfunnet når man har nådd femtiårene og har kontoen full av dollars. «We're so fucked, shit out of luck», prøver James Hetfield seg i det i overkant harry og lettkjøpte refrenget. Joda, vi vet ikke helt om vi tror deg. Men det får være greit - må man, så må man.

I tillegg har disse riffene vært kopiert, vridd og vrengt på av horder av band siden den gangen de var ferskvare. Muligheten for å komme opp med noe som er oppsiktsvekkende eller nyskapende og samtidig tilfredsstille nostalgikerne er med andre ord temmelig innsnevret. Noe som også forteller oss at Metallica har en ganske håpløs oppgave foran seg.

Da handler det mest om iscenesettelse og der gjør de en tålig bra jobb med «Hardwired». Den er milevis mer fokusert og umiddelbar enn de fleste av lappeteppelåtene fra forgjengeren - det låter faktisk som en låt. I tillegg synger Hetfield ganske bra og jaggu gynger det godt også.

Er det egentlig realistisk å forvente så veldig mye mer fra et band som de siste 25 årene har vært plaget av mye melkesyre i de kreative musklene? Mon tro om ikke dette er så tett på toppformen Metallica kan komme i 2016.