Metheny i sitt eget gode ekko

Halve besetningen er ny, men det skal mer til for at Pat Metheny Group skal låte som noe annet enn ... Pat Metheny Group.

Etter den fabelaktige «Imaginary Day» (1997) og påfølgende lange turné, la Pat Metheny gruppa på is og brukte de neste årene på trio- og andre prosjekter. I fjor begynte han og pianist/keyboardist Lyle Mays å skrive nytt repertoar for gruppa, og i dag utgis resultatet: «Speaking Of Now».

Førsteinntrykket er både oppløftende og litt skuffende. Oppløftende fordi låtene er fine og musiseringen som vanlig fremragende; skuffende fordi veldig mye låter veldig likt tidligere PMG-plater.

Og det til tross for at kjernen Metheny, Mays og bassist Steve Rodby denne gang er supplert med den kamerunske superbassisten Richard Bona (ikke som bassist, men sanger og perkusjonist!), den vietnamesisk/amerikanske trompeteren og sangeren Cuong Vu og den meksikanske trommeslageren Antonio Sanchez.

De tre låter overbevisende nok. Men selv ikke introduksjonen av trompet i gruppas «sound» rokker ved den etablerte Metheny/Mays-identiteten. Den melodiøse, akustisk/elektroniske jazzveven swinger hardt og er farge- og klangrik, Mays' synth-tepper og Methenys synthgitar-kok er på plass, det samme er de akustiske pianosoliene, det virtuose elektriske gitarspillet og den lyse, brasilinspirerte sangen. Alt er prikkfritt prestert, og ville ha vært en hakesleppsensasjon om det ikke hadde vært for gruppas tidligere utgivelser. Nå blir det snarere en bekreftelse, av et band som har fått sin egen sterke identitet som både med- og motspiller.

Når det er sagt: Pat Metheny Group har sannsynligvis aldri hatt en sterkere og mer improvisasjonsglad besetning enn denne, og jeg har en mistanke om at det blir en formidabel opplevelse å høre bandet strekke ut musikken «in concert». USA-turneen starter om to uker, de første europakonsertene finner sted i Stavanger og Oslo i begynnelsen av mai, og deler av denne plata pluss det beste fra gruppas tidligere sangbok gir all mulig grunn til å glede seg vilt.