VERDENSOMSPENNENDE: #Metoo-kampanjen har engasjert mennesker over hele verden. Her fra en demonstrasjon i Tokyo i april i år. Foto: NTB SCANPIX
VERDENSOMSPENNENDE: #Metoo-kampanjen har engasjert mennesker over hele verden. Her fra en demonstrasjon i Tokyo i april i år. Foto: NTB SCANPIXVis mer

Metoo har endret hvordan vi snakker til hverandre

Derfor mislykkes mektige menn når de prøver å si unnskyld.

For noen uker siden ble Harvey Weinstein arrestert. Tidligere denne uka ble en professor ved Kunsthøgskolen i Oslo sparket på grunn av seksuell trakassering. Og etter at Samtidens temanummer om metoo ble lansert i forrige uke, har debatten om bevegelsen blusset opp igjen. Hva er det ved denne emneknaggen som gir den slik kraft?

Metoo har avslørt at omfanget av trakassering er større enn antatt. Det er heller ingen tvil om at motoren i bevegelsen er alle historiene kvinner har delt i sosiale medier, aviser og magasiner og som varsler. Men den har også vist at slike historier har fått mye sterkere gjennomslagskraft enn tidligere.

Kvinner har fått mer makt over språket, over vår tids fortellinger og en viktigere plass i offentligheten.

Ikke bare har kvinnene fortalt sine historier i «et klart og tydelig språk», påpeker litteraturprofessoren Toril Moi i et intervju med Samtidens redaktør. Men ved å dele sine erfaringer i sosiale medier er menn blitt uthengt «offentlig og øyeblikkelig».

Demokratiseringen av offentligheten har forandret maktbalansen mellom kjønnene. Med metoo er kvinnene kommet på offensiven, menn på defensiven.

Likevel er kvinner fortsatt ofre. Det hevder bloggeren Guri Idsø Viken. Hun leter derfor etter fortellinger som ikke reduserer «kvinner til ofre for en ‘truende ‘ maskulin seksualitet». De finner hun hos forfattere og pornostjerner. Som Amalie Skram, amerikanske Marie Calloway og Donald Trumps tidligere elskerinne Stormy Daniels. Deres historier viser at kvinner kan ta «eierskap over egen seksualitet og de offentlige fortellingene om denne», konkluderer hun med et spark til de politisk korrekte feministene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men er det virkelig slik at det å dele historier om trakassering, gjør en til offer? Mens det å fortelle om erotiske eskapader gjør en fri? Det er å overse den kanskje viktigste lærdommen av #metoo. Nemlig kraften som finnes i å dele erfaringer, i den enkle men krevende handlingen det er å si i fra. Enten det er ansikt til ansikt, på sosiale medier eller internt i en organisasjon.

Marthe Ramm Fortun er kunstner og tar utgangspunkt i et middagsselskap hvor to menn trakasserte selveste Marina Ambramović. Hennes poeng er at det å si ifra med ord eller bilder, er å protestere og yte motstand. Ja, det er å lære seg «et nytt språk» de to mennene ikke behersker.

At menn ikke har forstått kraften i kvinnenes historier, har vært aller tydeligst i deres forsøk på å beklage sin upassende oppførsel.

Det får Frode Helmich Pedersen fram i en skarp analyse av Weinstein og Kevin Spacey, Trond Giske og Kristian Tonning Riise. De forsøkte alle å si unnskyld og angre offentlig. Men ingen lyktes. Delvis fordi de blandet unnskyldningen med anklager, løgn og skrytende fortellinger om seg selv som familiemenn eller homser, ansvarlige ledere eller gode sosialdemokrater. Delvis fordi den nye offentligheten er så uoversiktlig at den ikke kan kontrolleres - selv ikke av kommunikasjonsrådgivere.

At metoo ikke er over, skyldes derfor ikke bare at mektige personer fortsatt kan miste makt. Men like mye at bevegelsen har forandret måten vi snakker og forholder oss til hverandre.