Det begynte som vi husker med fallet til en mektig amerikansk filmprodusent. Den påfølgende Metoo-kampanjen har siden avdekket uverdige forhold ikke bare i kulturlivet, men også i samfunnsliv, business og politikk. Skandalene har nådd den klassiske musikken. To verdensberømte dirigenter er i disse dager involvert i anklager om seksuell trakassering og enda mer alvorlige forhold.

James Levine var i 40 år musikalsk leder og dirigent ved Metropolitan-operaen i New York, en av verdens fremste scener. Han er nå fratatt alle sine kunstneriske oppgaver der, mens Boston Symphony Orchestra har stoppet alle fremtidige oppdrag. Charles Dutoit har mistet jobben ved Royal Philharmonic Orchestra i London, samt æresdirigent-tittelen i Philadelphia-orkesteret. Det er prisverdig at noen med makt i kulturlivet tar affære i slike saker. Disse anklagene rammer utøvere i den kunstneriske eliten, men jeg tror dette bare er begynnelsen.

En undersøkelse gjort nylig av britiske Incorporated Society of Musicians (ISM) er nedslående lesning. Nesten 65% av de spurte medlemmene fortalte om opplevelser av seksuell trakassering i sitt yrke, og 77% av disse oppgav at hendelsene ikke ble rapportert fordi de var redd for å miste jobben. Enda verre er informasjonen om at 72% av de negative opplevelsene fant sted hos frilanserne. Musikere i orkestre og ensembler synes å oppleve dette i noe mindre grad. Tallene er uansett dramatisk høye og må få konsekvenser.