Metro Station

Kommersiell lystgass.

CD: Denne platen likner til forveksling på noe et britisk hipsterband kunne laget. Plukker du den opp, vil den derimot gjennomhulle ditt tenåringshjerte, og brødrene til Miley Cyrus og hennes Hannah Montana-kollega vil synge så heseblesende troverdig om tenåringsproblematikk at du i et forvirret øyeblikk ønsker du var 17 år igjen. Heldigvis/dessverre har dette klasevåpenet av ei plate vesentlige mangler som gjør den hypnotiserende effekten kortvarig. Blant annet har våpenprodusentene begått en klassisk synthpoptabbe, og blitt blendet av kjærlighet til den syntetiske, morsomme lyden. På sistesporet, en Lindbergh Palace-remiks av «Shake It», får man høre hvor bra det kunne blitt om de velkomponerte hookene fikk mer rom rundt seg. Da kunne platen lagt under seg større folkemengder enn hordene med tenåringsjenter som er lammet av bandet nå.