Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mette-Marit vender tilbake

Seks av de fjorten ungpikeromanene om den sympatiske og viljesterke danseren Mette-Marit blir gitt ut på nytt i forbindelse med sommerens kronprinsbryllup. Forfatteren av bøkene har levd et liv like eventyrlig som heltinnen i bokserien som kom ut fra 1949.

Bjørg Müller fant selv en fransk greve på den spanske ferieøya. Hun giftet seg og levde lykkelig med ham til han døde i 1985.

- Vet du, jeg har vært så heldig. Han var verdens deiligste mann. Jeg kommer aldri til å gifte meg igjen, for jeg finner rett og slett ingen som er så god som ham. Jeg er forresten helt sikker på at kronprinsen og Mette-Marit kommer til å bli lykkelige sammen. Hun er så vakker og glad, og han er en fantastisk ung mann. Han kunne jo fått hvem han ville, og så valgte han henne. Jeg er helt sikker på at de er veldig glade i hverandre og at hun vil klare seg bra i den krevende tida som kommer, sier den 78 år gamle baronessen entusiastisk.

Slottet svarer ikke

Bjørg Chantenay er overbevist om at vår kommende dronning er oppkalt etter romanfiguren Mette-Marit. Men Slottet er ikke fullt så interessert i å kommentere saken.

- Vi formidler ikke kontakt til Tjessem-Høibys familie, svarer informasjonsrådgiver Sven Gjeruldsen vennlig, men bestemt på spørsmål om hvorvidt kronprinsens forlovede er oppkalt etter ungpikeheltinnen.

- Men kanskje hun vet det selv? Vet dere forresten om hun har lest bøkene?

- Dere får sende en forespørsel, lyder svaret.

Få timer seinere kommer tilbakemeldingen via e-post.

- Jeg viser til Deres forespørsel sendt pr. e-post i dag. Forespørselen kan dessverre ikke imøtekommes.

Gode bøker

Tall fra Statistisk sentralbyrå forteller i alle fall om en markant økning i bruken av navnene Mette, Marit og Mette-Marit i tida etter at bøkene ble utgitt.

- Det er et ganske vanlig fenomen. I nyere tid har vi sett det samme skje med for eksempel navnet Aurora, etter Anne-Cath. Vestlys bøker om livet på Tiriltoppen, sier Anne Kristin Lande ved Norsk barnebokinstitutt.

Sjangermessig plasserer hun Mette-Marit-bøkene blant ungpikeromanene. Bøker som handler om unge jenters dannelsesprosess; i Norsk barnelitteraturhistorie beskrevet som «lette og muntre fortellinger om veien til kontoret eller mannens hjerte» .

Mange tidligere jentebøker sosialiserte heltinnene inn i underdanige, hjelpeløse roller. Polyanna haltet rundt på krykker, og den viltre og selvstendige hovedpersonen i Kathy-bøkene falt ned fra et tre og brakk ryggen slik at hun ble tvunget til å ligge stille i fire år.

- Mette-Marit-bøkene representerte et moderne kvinneideal på femtitallet. Dessuten er de faktisk godt skrevet, presiserer Lande.

Derfor anbefalte også Kirkedepartementets rådgivende komité for skoleboksamlinger at skolebibliotekene skulle kjøpe bøkene om den standhaftige unge danserinnen.

Blandede kritikker

Avisenes litteraturkritikker var imidlertid noe mer blandet. Den første Mette-Marit-boka ble omtalt som «glansbildebok».

«Mette-Marit viser nok en viss karakterstyrke, særlig når det gjelder å gå inn for balletten, men så er det ikke så meget motgang hun møter heller når hun først er slått inn på den veien. Boka er skrevet av en ballettdanserinne og gir mange gode glimt fra ballettlivet. Men kunne uten skade vært kuttet ned til det halve,» skriver en anmelder.

Forfatteren selv kunne ikke vært mer enig.

- Den første boka om Mette-Marit ble altfor lang. Men jeg er svært fornøyd med de fjorten andre. Jeg synes de er gode fordi alle er så glade og alt går så fint, sier hun. Men tror baronessen at bøkene om Mette-Marit har noe å si unge jenter i dag?

- Jeg synes det er veldig hyggelig at bøkene blir utgitt på nytt. Men om de liker dem, det må du nesten spørre de unge pikene om, sier Bjørg Chantenay.

Alt går an

- Mette-Marit viser oss at alt går an hvis man bare står på, sier fjorten år gamle Catharina, som har lest serien siden hun var ti. Hun liker Mette-Marit-bøkene bedre enn mange moderne ungdomsbøker, blant annet fordi heltinnen presenteres som en vanlig jente som det går an å identifisere seg med. Dessuten har disse bøkene mer sjel enn nyere ungdomsromaner. Men Catharina er ikke bare begeistret over at bøkene blir gitt ut på nytt.

- Det var noe helt spesielt med de gamle bøkene jeg arvet etter tante eller fant på støvete antikvariater. Nå blir de jo liksom helt «nye».

Men hun er enig med forfatteren i at det er fint at andre jenter også får mulighet til å lese dem.

FANT EN SKATT: Catharina (14) fant gamle nedstøvede bøker hos tante og ble oppslukt. - Bøkene har mer sjel enn nyere ungdomsromaner, mener hun.Foto: JEANETTE LANDFALD
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media