Mette på kokebøker

Det finnes snart ikke den ingrediens eller mesterkokk som ikke har fått sin egen kokebok. I fjor ble det utgitt 156 nye mat- og vinbøker på det norske markedet. Nå tror flere av forlagene at markedet begynner å mettes.

Gøril først ut i bokklubben

Ny bok fra Viestad

Hellstrøm og Brimi vinnerne

Antallet kokebøker, kjendiskokker og matprogrammer har økt voldsomt de siste årene. I fjor ble det utgitt rekordmange norskspråklige kokebøker, 124 mot 88 nye titler i 1999 og 78 i 1998. I tillegg utkom om lag 30 engelskspråklige titler i Norge i fjor.

Bokklubben Mat- og vinglede har over 40000 medlemmer og vokser. Det er flere årsaker til den økende interessen for god matlektyre: Tilgangen på råvarer er bedre, kokkene er rikskjendiser, vi reiser mer, vi har generelt bedre råd og kunnskap om mat er trendy.

I tillegg har mannen entret kjøkkenet, og med ham følger siste nytt innen utstyr, tilbehør og festoppskrifter.

Gyldendal halverer

Likevel halverer Gyldendal i år antallet nye kokeboktitler i forhold til 2000.

- Vi reduserer fra 23 til 13 nye utgivelser fordi vi mener toppen er nådd i antall titler. Men det er en høy topp. Samlet øker salget fremdeles noe selv om enkelttitlene selger mindre. Hvis vi fortsetter å øke antallet nye kokebøker, blir vi vår egen konkurrent, sier Heidi Søgaard, markedssjef i Gyldendals faktaavdeling.

- Kvaliteten blir begrenset når det produseres så mange bøker så raskt.

Særlig en del av de oversatte bøkene har oppskrifter og ingredienser som er dårlig tilpasset norske lesere. Når paprika oversettes med «rød pepper» (av engelsk «red pepper» - red.anm.) har arbeidet gått for fort, sier hun.

Hard konkurranse

- Kokebokmarkedet er ikke umettelig, slik mange har hevdet, og vi øker ikke antallet titler framover. Vi har hele tida vært forsiktige med å kaste oss på nye mattrender og kommer til å fortsette med bøker rettet mot et bredt publikum, sier Anne Søyland, redaksjonssjef i Cappelen natur og kultur.

Også Aschehoug opprettholder et lavt titteltall, men Anne Mette Engvik, redaktør i faktaavdelingen, er uenig i at kokebokmarkedet er mettet.

- Den samlede interessen for å lese om mat er ikke avtakende, selv om enkeltbøkene selger mindre. Men selvsagt er det vanskeligere å finne en ny vri med så mange bøker om hvert tema.

- Den tjueandre boka om pasta får det nok tøft, medgir forlagssjef Vebjørn Rogne i Schibsted Forlag:

- I Sverige nådde man et metningspunkt for et par år siden, og vi havner nok fort der også her i landet. Men mange aktører og hard konkurranse medfører også at forlagene må tenke mer på kvalitet og finne de unike prosjektene, sier han.

Ikke alle forlagene har kastet seg på matbølgen.

- Vi i Pax Forlag lager ikke kokebøker, selv om det er gode penger i dette markedet.

Vi lager bøker om det vi synes er morsomt, og mat er noe jeg spiser, ikke noe jeg leser om. Kokebøker er helt ålreite bøker bare jeg slipper å jobbe med dem, sier forlagssjef Bjørn Smith Simonsen.

Rammer fagbøkene

- Tror du kokebøker konkurrerer ut andre bøker, eller kommer matlektyren i tillegg til annen litteratur?

- Dessverre tror jeg de konkurrerer. Markedskanalene, bokhandlene og bokklubbene lanserer en noenlunde fast mengde fagbøker hvert år, og økningen i kokeboksalget går på bekostning av andre fagbøker, sier Smith Simonsen.