Mia tenker høyt

Mia Gundersen sitter ofte hjemme og tenker. Men heretter gjør hun det bak nedrullede gardiner.

- Er'e hu?Hun kommer somlende inn på Bristol Hotel, ti kledelige minutter for seint og med sorte Oakley-solbriller i panna. Blond rufsefrisyre, rød munn, sort skinnjakke _ joda, det hu. Kunne gått for en ganske alminnelig babe, i grunnen. Men etter søtti episoder med såpeserien 'Offshore', er Mia Gundersen (36) Norges nasjonal-babe.

- JEG SKAL INNRØMME at jeg ikke har ligget på latsiden når det gjelder å utnytte at jeg er med i en TV-serie. Jeg har en veldig bevisst holdning til det å skape meg et image, sier Mia Gundersen. Som i embeds medfør både har svingt seg i Se & Hør og deltatt i 'Fangene på fortet' på TV3. Først ved Playboy gikk grensen, syntes Gundersen.- Hva slags image er det du har forsøkt å skape?- Jeg har vel tatt ut én bestemt side av meg sjøl; den siden som er åpen, litt kvikk, og veldig feminin. I 'Offshore' spiller hun catering-assistent Mette Haug, en skikkelse som i onde hjerner har vært mistenkt for å ha oppfunnet det våte kruttet. Det siste liker ikke Gundersen:- Det hender det står noe i manus som får Mette til å virke direkte dum, og det finner jeg meg ikke i. Mette kan nok være litt naiv av og til, men det synes jeg hun må få lov til. Det er sånn man lærer i livet. Men når hun må si eller gjøre noe som virker fordummende, da sier jeg ifra. - Hvorfor det?- Vi mennesker har så lett for å forenkle hverandre, og det er noe av det verste man kan gjøre. Å gi folk et stempel. Jeg vet hva det innebærer, for jeg har sjøl opplevd hvordan det føles når folk sier; 'hu Mia Gundersen, er ikke hu litt sånn eller litt slik?'- Hva kommer det av at det blir snakket sånn om deg?- Jeg vet ikke. Muligens fordi jeg er så blid. Eller fordi jeg er blond, kanskje. Det stammer visst fra romertida, det der blondine-stempelet. I det gamle Rom ble de prostituerte pålagt å bleike håret, sånn at de skulle være synlige i bybildet. Men hvis folk dømmer meg fordi jeg er blond, så synes jeg det sier en del om menneskeheten.- Er du blitt forvekslet med amerikanske Baywatch-bomber noengang?- Nei, heldigvis. Nei, det måtte i tilfelle være med hensyn til visse kroppsdeler. Men dét kan jeg si deg, at mine er ekte, hehe.

VED INNGANGEN til dette tiåret lå Mia Gundersens karriére brakk. Etter tre opptredener i Melodi Grand Prix og en plateutgivelse som nå er glemt, fikk hun sparken fra plateselskapet sitt. Hun livnærte seg en periode i prins Rainers casino i Monaco, der hun sang hver kveld unntatt tirsdag. Inntil hun en dag ble oppdaget av Rogaland Teater. Resten er, om ikke teaterhistorie, så i hvert fall historien om vestnorske musikaloppsetninger, hyggelige kritikker og _ i disse dager _ én million nordmenn foran TV-apparatene hver søndag. Samt høyt skum i kjendispressen.- Jeg sa noe til VG om at jeg kunne tenke meg å få barn en gang. Dagen etter var det bilde av meg på førstesiden: 'Nå vil jeg ha barn', stod det. Det gikk så vidt at jeg fikk brev fra en mann som ville være sæd-donator. Han skrev at han syntes det var tøft av meg å ville bli alenemor.- Så du saksøkte VG?- Nei. Men jeg snakket med han VG-journalisten etterpå. Det var ikke hans skyld at det ble sånn, sa han. Det var desken. Er det ikke det dere pleier å si?- Øh, jo, vi pleier å si det sånn. Hva jeg skulle ha sagt _ er det mange som tar deg for å være Mette Haug på byen?- Jeg merker jo at folk ser på 'Offshore', men det er bare kjekt, det.- Mange gærninger, vel?- Veldig få. De fleste kommer bare bort for å si at det er kjekt å se meg på TV. Så går de sin vei, sier Mia. En pekefinger forsvinner opp i håret hennes og gir seg til å nøste.- Én ting er å eksponere seg i media, det synes jeg er helt greit. Men privatlivet er noe ganske annet, altså. Hjemme hos meg sjøl, for eksempel; der vil jeg ha rom til å puste.- Det finnes folk som går og kikker inn av vinduene til kjendiser.- Ja, det finnes jo sånne folk sg. Det finnes alle slags folk, sier Mia. Fingeren hennes svinser omkring i en lyseblond ball av hår.- Hvorfor er det sprekk i stuevinduet ditt, Mia?

MIA GUNDERSENS pekefinger bråstopper. Slik unge damer i badekåper gjør, når strømmen plutselig går og en fremmed skygge glir over soveromstapetet. - Åssen veit du at det er en sprekk i stuevinduet mitt?- Og inne i oppgangen har du en dørmatte med røde hjerter på. Det er koselig.- Nei gudameg! Hvordan har du fått greie på det?? Har du snakka med noen som kjenner meg, eller?- Også liker jeg kjøkkenskapene dine. De er blå.- Hva? Kjøkkenskapene mine?? Du, ikke tull med meg da! Si hvor du har det fra!- Eller gråblå vel, egentlig. Det er pene skap.- Du! Nå forteller du hvor du har dette fra!! Det kan treffe seg sånn en vårkveld, at man er i middagsselskap. I en gård der det tilfeldigvis bor en kjendis. 'Der bor Mia Gundersen', kan vertskapet for eksempel si. Så humrer man av det, og myser litt ekstra mot vinduene hennes når man går. For i morgen den dag har en man intervjuavtale med samme Mia Gundersen på Bristol. Om det var mulig å få et glimt av henne på forhånd?

- JEG ER ET ÅNDELIG MENNESKE, sier Mia Gundersen.- Noen ganger sitter jeg i timevis og bare tenker og tenker. Jeg har en livsfilosofi som er nokså enkel: Man må forstå det onde i seg sjøl. Man må innse hvilke grusomme ting man er i stand til, for det er bare når man bringer ondskapen til overflaten man kan kvitte seg med den.- Hvor har du dette fra?- Fra meg sjøl. Vet du hva? Jeg forestiller meg ei påle som står uti sjøen. Og han mannen som eier påla, han vil så gjerne at den skal stå. Først lager han den av ett treslag, men påla bare bøyer seg. Så prøver han et annet materiale, og utenpå der igjen et materiale til. Og en dag står den påla der i sjøen, vet du hvorfor det? Fordi den mannen har brukt tid på at den skal stå der. Og sånn mener jeg at vi skal forvalte livene våre: Vi skal prøve og feile, og til sist får vi det til. Vi får en egenverdi.- Leser du mye?- Jeg leser en del dokumentarstoff, men ikke så mye skjønnlitteratur. Jeg har en så brokete skolebakgrunn, at nei. Alt jeg kan, har jeg lært meg sjøl.- Du som er så blond; burde ikke du pugge Nietzsche-sitater, som du kan strø om deg med for å virke oppvakt?- Jeg har tenkt på det mange ganger, sier Mia. Pekefingeren er i sving i håret hennes igjen.- Men så har jeg funnet ut at uansett hvilke filosofer jeg leser, så er det ikke min bakgrunn de skriver ut fra. Deres livsvisdom kan aldri bli min. Så jeg lager mine egne små sitater, sier Mia Gundersen. - Jeg klarer meg med dem.

MIA, MIN MIA: - Jeg er et åndelig menneske, sier «Offshore»- stjernen Mia Gundersen.