Mias jubelshow

«Sugar» har alt, absolutt alt! Og nå tenker vi ikke bare på sukkertoppen Mia Gundersen i tittelrollen.

For det som gjør dette til en stor og strålende suksess er et helt ensemble av toppkvalitet, hyperraffinert sceneutstyr og et glimrende orkester.

Men først og sist er dette en så gjennomført oppsetning av Runar Borge at du bare kan avbestille billetten til Londons West End. I Chateau Neuf er det typisk godt å være norsk.

I Borges regi og koreografi skjer det undere på scenen i et eneste bankende kjør fra begynnelse til slutt. Denne «Sugar»-forestillingen er hans personlige triumf, rett og slett. Alt er musikalsk gjennomarbeidet; de mest vanvittige crazy-opptrinn, elegante dansenumre, rene spillescener, finurlige forvekslinger i lyntempo, forførelsesscener og parodier så fulle av understatement at de nesten letter fra scenegulvet. Lett og lekkert lekes alt fram, dette er førsteklasses arbeid til minste detalj. I tillegg har han selv oversatt teksten til et norsk hvor replikkene kiler hverandre kjælent hele kvelden igjennom.

Damenes aften

Og selvfølgelig, Runar Borge har ypperlige lekekamerater. Med all respekt for Mia Gundersen, hun er lekker, har tæl og humor så det sier sex («Jeg får alltid pinnen i stedet for kjærligheten...»), så er dette guttas aften. Eller damenes, alt ettersom, for Nils Vogt og Sven Nordin i hver sin dobbeltrolle som henholdsvis mafia-forfulgt, arbeidsløs musiker og knusbedårende dame med skjev parykk er de som holder oss i ånde fra begynnelse til slutt. De gjør absolutt alt vi ikke forventer og mye mer! Når de ikke spiller crazykomedie så parykkene flagrer, så synger de, og så danser de og tar innersvingen på hele salen så vi hiver oss lykkelige i stolene.

Søt suksess

Innimellom er vi stormforelsket i Sverre Anker Ousdals bløtt eksentriske og fullkomment idiotiske millionær med «jååt», hvem kan stå for en invitasjon som: «Lille frøken, sjaluppen min er klar...»? Eller vi nyter Elsa Lystads helt overstadige orkesterleder Sweet Sue når hun kaster seg ut i dansen både med og uten dirigentpinnen med de lengste og lekreste showbiz-legger noen har sett etter at Marlene Dietrich la opp. Og ta Finn Schau, som den absolutt frustrerte og absolutt håpeløse impresario Bienstock, fin-fin komikk det også.

Bengt Fröderbergs scenografi gjør dette til widescreen teater og samtidig digre Chateau Neuf til en intim og lekker lekeplass, Williams kostymer er utsøkt humor og Egil Monn-Iversens musikkarrangementer danser elegant opp med galskapene.

Ja, «Sugar» har alt som smaker av søt suksess!

PÅ SENGEKANTEN: Mia Gundersen er midtpunktet i «Sugar», mens Nils Vogt og Sven Nordin er minst like søte.