Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Micah P. Hinson

Vaklevoren skjønnhet.

CD: Micah P. Hinson fra Texas er (enda) en melankolsk, molefonken mann med kassegitar, men han er også mye mer. Eksempelvis låter han iblant som Will Oldham backet av Calexico, den massive «Don't You (Part 1 & 2)» eskalerer fra mann alene med kassegitar via et The Faces/«Glad and Sorry»/-parti til fullbåren Polyphonic Spree-galskap, og «Patience» er pianoballaden som Jim Steinman og Meat Loaf har mareritt om: deres pompøsitet oversatt til et slamrende, buldrende lo-fi-språk. I et år hvor vi allerede har omfavnet pussige og vimsete, men samtidig dypt seriøse folksangere som Devendra Banhart, Joanna Newsom og Sufjan Stevens, har vi plass til en type som Hinson også. Så framt du ikke er programleder i «VG-lista Topp 20», er det mengder av vaklevoren skjønnhet - guidet av øyeblikkets spontanitet og bølgende sinnsstemninger - å bryne seg på her.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media