Mice Parade

Trist. Fint. Men hva så?

CD: Mice Parade (Adam Pierce) er en mester i antydningens kunst. Gjennom sju album har New York-perkusjonisten klimpret, komprimert og konstruert fram postrockmelodier som på underlig vis klarer å framstå som både spinkle og voluminøse på samme tid. Spinkle, fordi den rytmebaserte instrumentalføringen virker sjenert, til tider skulle man tro at det nesten ikke tas i instrumentene. Adam småmumler fram vokalen og gjestehviskerne Laetitia Sadier (Stereolab) og Kristin Anna Valtysdatter (Múm) er heller ikke kjent for å brase inn i lydbildet. Voluminøs, fordi melodiene er strukturert i like mange lag og krinkelkroker som dozerbyggverkene i Flaggerberget. Men selv om plata kan framkalle en trivelig form for melankoli, er disse følelsene dessverre også like flyktige som selve melodiene. Kjapt glemt, med andre ord.