Michael Bolton

Svinger sin indre crooner.

JULE-CD: Omslaget oppfyller en del av kravene til juleplater: artisten bør vise seg fram fra sin mest airbrushede side. I Michael Boltons tilfelle – hans en gang så formidable hårmanke krymper stadig – er det så man formelig kan kjenne Botox-sprøytas tilstedeværelse, hvilket borger for oppskriftsmessig glatt musikalsk innhold også. Bolton har i hvert fall holdt sin indre crooner godt ved like i alle disse åra. Storbandsjul blir ikke nødvendigvis mye bedre enn dette, det er tøffere og smidigere spilt enn det er sleipt og glatt, og Bolton synger det fantasiløse låtutvalget med et visst nivå av autoritet og variasjon. En Bolton i dette formatet er også langt å foretrekke framfor det dvaske balladeriet vi vanligvis forbinder ham med. På den annen side er ikke «A Swingin’ Christmas» bedre enn at den er totalt overflødig hvis du allerede eier et av Frank Sinatras julekompendier.