Foto: Julia Naglestad
Foto: Julia NaglestadVis mer

Anmeldelse: Michael Krohn - «Unwanted»

Michael Krohn med oppløftende hverdagspessimisme

Går solo.

ALBUM: For å få på plass rammeverket først: Det er ingen tvil om at Michael Krohn er en av norsk rocks viktigste skikkelser. Kanskje mer kulturelt enn kommersielt. Moderbandet og livsprosjektet hans, Raga Rockers, har alltid vært en hjørnestein, i alle fall moralsk, i den norske rockehverdagen. Skjønt, nedturene har nok vært like mange som oppturene for det hardtarbeidende bandet.

Men den giftige pennen til Michael Krohn får dere aldri, og det er få som kan skrive småbitre men samtidig humoristiske og selvironiske tekster som ham. Michael Krohn får sagt det og mere til.

«Unwanted» er et knippe sanger som, i overført betydning, har ligget og slengt i skuffer og skap opp gjennom årene uten å ha blitt helt ferdigstilt. Noe som på sin side kanskje peker i retning at dette ikke er en livsviktig utgivelse. Og det er det ikke heller.

Men den er en fin måte å møte en mer tilbakelent og avslappet Krohn på. Utelukkende på hans premisser (som om noe annet er særlig aktuelt).

Grunnarbeidet har han gjort selv. Spilt, spilt inn, mekket og forfattet. I sluttspurten har han fått litt pyntehjelp fra venner og kjente.

Det høres ut som det bør, nakent, harskt, skranglete, fint, halvstygt - akkurat slik det skal være når man er desillusjonert på samfunnets vegne og sulten rocker på samme tid. For det låter overraskende sultent av «Unwanted» når man har i mente at dette er en kar som har vært i bransjen en mannsalder allerede.

«Ikke bare bare», «Nemesi» og «Den harde veien» er alle vekselvis slentrende og insisterende Krohn-rockere slik bare han kan skrive dem. Noe som betyr rikelig med oppløftende hverdagspessimisme og rufsete primitivisme.