Michel Petrucciani

Som jazzpianist hadde Michel Petrucciani det meste. Store fysiske handikap til tross var han i besittelse av styrke og teknikk til å improvisere i alle tempi uten at anslagspresisjon og klangbehandling glapp, og han eide en frodighet som sammen med stor form- og fortolkningssikkerhet gjorde musikken hans komplett, det være seg i en enkel bluessolo eller et forrykende, utvekslende ensemblespill.

Alt dette kommer til uttrykk på den posthume «Trio in Tokyo», et klubbopptak der Anthony Jackson komper støtt på elbass, mens Steve Gadd er sitt sedvanlige overflødighetshorn av lydhør, drivende trommekunst. Sju Petrucciani-komposisjoner pluss Miles Davis' «So What» blir medrivende, begeistrende triojazz, og en litt vemodig påminnelse om hva som gikk tapt da Petrucciani døde, et drøyt år etter at denne musikken ble tatt opp.