FÅR SVAR: I kommentaren «Tall og Fakta» kritiserte Marte Michelet Brochmann-utvalgets fokus. Nå får hun svar. 
Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
FÅR SVAR: I kommentaren «Tall og Fakta» kritiserte Marte Michelet Brochmann-utvalgets fokus. Nå får hun svar. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Michelet misforstår

Det er ikke riktig at vi «nesten utelukkende foreskriver kutt, krav og innstramninger».

«Det er ungdomsskolepensum at samfunnsdebatten er en kamp om hvordan tall og fakta kan brukes og fortolkes», skriver Marte Michelet 11. juni. Det er jeg helt enig i. Men det burde også være elementærpensum blant journalister at overskrifter i pressen ikke er formulert av intervjuobjektet. Michelet viser til «hvordan utvalget selv lanserer sine funn» og siterer en overskrift fra Dagsavisen om at 500 millioner europeere står klare til å invadere det norske velferdssystemet.

Jeg har selv brukt mye energi på å skape et mest mulig nyansert bilde av «velferdseksporten», blant annet ved å legge vekt på nettopp at brorparten av midlene i dag går til nordmenn som har opparbeidet rett til ytelser. Diverse andre overskrifter lever etter hvert sitt eget liv i pressen. Slik er det, men la meg benytte anledningen til å imøtegå noen av Michelets misforståelser. Det er ikke riktig at vi «nesten utelukkende foreskriver kutt, krav og innstramninger». Vårt hovedgrep vil kreve store ressurser og investeringer.

Å styrke kvalifikasjonene blant folk med lite utdanning, satse på tilrettelagt arbeid så flere kan få jobb etter egne forutsetninger, samt subsidiere lønninger slik at arbeidsgivere lettere rekrutterer grupper der de opplever «risiko», vil være kostnadskrevende. Ved å investere i slike løft, er målet at flere skal få inntektsgivende arbeid, og dermed dempe veksten i offentlige stønadsutgifter på sikt. Slik den norske velferdsstaten også tidligere i historien har investert i folks ressurser.

Anbefalingene om sterkere individuell tilpasning i Introduksjonsordningen, samt bedre oppfølging av kvinner utenfor arbeidslivet kommer også til å være ressurskrevende. Der utvalget foreslår kutt eller justeringer, har vi samtidig anbefalt at myndighetene vurderer å kanalisere midlene til aktiviteter og ytelser for målgruppene Enten kvinner som skal stimuleres til å ta arbeid, eller barn som kan tilbys gratis aktiviteter som barnehage, skolefritidsordning eller liknende.

Marte Michelet spør retorisk om ikke en polsk snekker som skader seg på jobb i Norge fortjener sykepenger, og antyder at utvalget mener «500 millioner europeere» skal være reservearbeidskraft i Norge. Hvis Michelet er interessert, kan hun lese hva vi faktisk skriver om arbeidsinnvandringens potensielle virkninger for norsk arbeidsliv. Da vil hun i tilfelle se at vi argumenterer sterkt mot forskjellsbehandling både når det gjelder lønn og velferdsgoder. Dette er viktig for arbeidstakerne selv, men det er også avgjørende for å kunne opprettholde den norske velferdsmodellen. Tiltak for å fremme et ordnet arbeidsliv og hindre sosial dumping er ett av utvalgets viktigste anbefalinger.

Les også:
Nina Dessaus debattinnlegg
Anne Britt Djuves kronikk
Marte Michelets «Heretter er det personlig»